Smiths venner

Fra åpningen av Smiths venners stevnesenter, Brunstad Konferansesenter, i Stokke i Vestfold og Telemark 12. juli 2004.
/NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Johan Oscar Smith fotografert i Horten omkring 1920.

J O Smith
Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Smiths venner er et kristent trossamfunn som ble stiftet i 1898. Det offisielle navnet er Brunstad Christian Church (BCC). Det er det eneste verdensomspennende trossamfunnet som er grunnlagt i Norge.

Faktaboks

Også kjent som

Brunstad Christian Church

Tidligere kjent under navnet «Den kristelige menighet»

Smiths venner lærer at bibelen er inspirert av Gud og inneholder alt menneskene trenger å vite om tro og liv. De har ingen faste prester eller predikanter, og de praktiserer voksendåp. I forkynnelsen vektlegges personlig tro og bibelsteder som Hebreerbrevet kapittel 1, vers 17 og videre, der det understrekes at Jesus var et virkelig menneske som ble fristet til å synde (det vil si handle i strid med Guds vilje), men som likevel ikke syndet. Dette viser ifølge trossamfunnet at det er mulig for alle mennesker å unngå å synde.

Historie

Johan Oscar Smith var født i Fredrikstad i 1871 og kom fra det som ble kalt et kristent hjem. Senere flyttet han til Horten og ble ansatt i marinen. I 1898 var han med vennen Hans Olausen på møte i metodistkirken i Horten, der han festet seg ved ordene «Gud med oss», som sto på en tretavle. De to vennene snakket etter dette mye om Gud og troen. Senere, mens han arbeidet om bord på marinefartøyet «Thor», opplevde han en religiøs omvendelse. Det ble sagt at «han la sitt liv i Guds hender» da dette skjedde. Slike religiøse omvendelser var ganske utbredt på den tida og var på mange måter et kjennetegn på de religiøse vekkelsesbevegelsene. En slik omvendelse ble gjerne oppfattet som et tegn fra Gud, der man plutselig bare måtte vende om og leve et nytt og annerledes liv i både i det åndelige og verdslige.

Det var om bord på marinefartøyene og på marineverftet i Horten at Johan O. Smith fant mennesker å prate med om sin tro. Fra omvendelsen i 1898 brukte han en god del tid på å snakke om det han så som det eneste rette liv. Han gikk også på ulike religiøse møter i Horten. I 1906 lot han seg døpe ved neddykking i vann. Fram til 1912 holdt han seg mye til Pinsebevegelsen.

I første rekke var det blant sine egne i Marinen han pratet om et indre gudsliv og gudsfrykt. Etter hvert ble de en liten flokk som kom sammen og ba og leste i bibelen. Det var altså gjennom samtalene, diskusjonene og artikler han skrev at han vant venner og tilhengere, ikke ved de store taler.

Johan Oscar Smith fikk etter hvert med seg sin bror Aksel Smith, og utover på 1900-tallet utviklet det seg en liten, forholdsvis uorganisert venneflokk. Dette skapte navnet Smiths venner. I 1912 begynte de to brødrene å gi ut bladet Skjulte Skatter, som fortsatt blir utgitt. Fra da av ble det stadig mindre kontakt med Pinsevennene.

Det er typisk at religiøse bevegelser først og fremst vokser gjennom personlig kontakt, med familie, naboer og annen vennekrets. Menigheten «Smiths venner» begynte da også som en vennekrets og var i stor grad bygget gjennom Johan Oscar Smiths kontakter som han fikk fra sitt virke i marinen. En av disse var Elias Aslaksen (1888-1976), som også hadde bakgrunn i marinen og som overtok som leder av samfunnet etter Smiths død i 1943.

Også andre religiøse bevegelser på den tida vokste omkring markerte ledere, men de fleste hadde likevel navn etter bevegelsens særtrekk eller internasjonale forbilder, som Pinsebevegelsen, Metodistene eller Frelsesarmeen. I dette tilfellet kan man si at bevegelsen ble som en flokk tilhengere under en markert leder, altså Smiths venner. Den sterke posisjonen menighetens leder hadde var spesiell, men kan likevel minne litt om Hans Nielsen Hauges posisjon blant haugianerne. Haugianerne var likevel et veldig mye større og mer innflytelsesrik bevegelse.

Sigurd Bratlie (1905–1996) ledet menigheten fra 1976, da Aslaksen døde. Bratlie hadde sluttet seg til Smiths venner alt som 15-åring. Etter 1995 har Kåre Johan Smith (1944-) vært samfunnets leder. Han er sønnesønn av Johan Oscar Smith.

Det ble etablert menigheter langs kysten, særlig på steder som Johan Oscar Smith hadde besøkt som marinesoldat. Det gjelder blant annet Brevik, Fredrikstad, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Molde og Oslo. I 1922 ble det bygget et lokale i Horten og i 1956 kjøpte Smiths venner gården Brunstad i Sandefjord, der det ble, og fortsatt blir, arrangert stevner. Ut over på 1950-tallet begynte det også å komme deltakere fra land utenfor Skandinavia på disse stevnene.

Først i 1993 etablerte menigheten en organisasjon med vedtekter. Fram til da hadde den fungert som en mer eller mindre organisert venneflokk, der man omtalte hverandre som «venner» og ikke «medlemmer». I 2003 ble de registrert som trossamfunn.

Brunstad Christian Church i dag

Det offisielle navnet Brunstad Christian Church viser til hovedsenteret Oslofjord Convention Center, som ligger på Brunstad. Her arrangerer bevegelsen årlige sommerstevner som samler flere tusen medlemmer. Sommerstevnet i 2019 skal ha hatt over 14 500 besøkende, mange av dem fra land utenfor Norden. Det antas at to tredjedeler av medlemmene bor utenfor Norge, men kirken har ikke noe offisielt medlemsregister.

Mange medlemmer er aktive forkynnere, og trossamfunnet har hatt fremgang i Afrika, Asia, Latin-Amerika og Øst-Europa. Lav grad av organisasjon og registrering gjør opptelling vanskelig, men Brunstad Christian Church anslår selv at de har rundt 8800 medlemmer fordelt på om lag 20 menigheter i Norge, de fleste på Østlandet. De har menigheter i rundt 50 land.

Brunstad Christian Church eier stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, som utgir bevegelsens publikasjoner, inklusive tidsskriftet Skjulte Skatter. I 2011 ble TV-kanalen BrunstadTV formelt etablert.

Internasjonalt

BCC er i dag lokalmenigheter i 54 land i alle verdensdeler. Antallet medlemmer internasjonalt antas å være omkring 35 000.

De første forsamlingene utenom Norge kom i Sverige og Danmark i 1930-åra. Også i USA drev Smiths venner misjon før krigen. På 1970-tallet begynte også misjonering på andre deler av det amerikanske kontinentet. Det samme skjedde i Afrika, der det kom forsamlinger på 1980-tallet. Det er også menigheter mange steder i Øst-Europa, Asia og Australia, og det blir arrangert stevner i Israel.

Forsamlingsstedene i Sør-Amerika, Afrika, Øst-Europa og Asia har ulike eierskap og driftsmodeller. For det meste eies de av egne, ideelle stiftelser som har helt eller delvis sammenfallende formål med BCC. Det drives også misjonsprosjekter verden over.

En ny misjonsorganisasjon er under etablering i USA fra 2020 av. Den tar sikte på å forvalte en større internasjonal misjonsvirksomhet på en effektiv måte.

Trosforestillinger og praksis

Brunstad Christian Church er kritiske til forkynnelsen i Den norske kirke, som i deres øyne alt for ensidig bygger på Romerbrevet, og andre kristne trossamfunn som vektlegger nåden og syndenes forlatelse på en slik måte at det svekker troen på at mennesket kan leve uten å synde. De er ofte krasse i sin kritikk av dem som står utenfor menigheten.

Dugnad og gaver

Gjennom mange år har BCC mottatt store gaver fra lokalmenigheter og medlemmer. Det blir forventet at medlemmene gir gaver, og styret er ansvarlig for å ivareta disse planene i henhold til virksomhetens formål.

Dugnad står meget sterkt i BCC. Lokalmenighetene er foreninger med aktiviteter som i stor grad er bygd på medlemmenes innsats. Det aller meste av dugnadsinnsatsen gjennomføres på egne arrangementer, konferanser, i barne- og ungdomsarbeid og annet omsorgsarbeid i menigheten.

BCC har lang tradisjon med stort engasjement hos medlemmene, og en høy andel av medlemmene er aktive i menighetslivet. Det er også forventet at medlemmene bidrar til menigheten ved pengestøtte og dugnad. På den måten har menigheten opparbeidet betydelige fasiliteter og tilbud for medlemmene.

Brunstad Christian Church har vært omstridt. En grunn til det er at tidligere medlemmer som har forlatt kirken har opplevd at familie og venner som fortsatt er i menigheten ikke lenger får ha kontakt med dem. Samtidig som de som har valgt å gå ut av menigheten har opplevd å bli skarpt fordømt. Det har også blitt hevdet at det er vanskelig for medlemmer å kritisere sin egen kirke, men dette blir tilbakevist av Brunstad Christian Church selv.

Praksisen med at medlemmene blir sterkt oppfordret til å gi penger til kirken og å være med på dugnader er også omstridt.

Brunstad Christian Church kan beskrives som et ganske lukket samfunn.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (15)

skrev Fred-Elias Frivold

"Smiths Venner" ersom dere skriver i artikkelen her, et kallenavn på "Den Kristelige Menighet". Likevel velger dere å la hovedartikkelen ligge her, og oppslaget "Den kristelige menighet" henviser hit til kallenavnet. Jeg mener det burde vært motsatt, hvis det skal se seriøst ut.

svarte Ida Jackson

Hei, fef!Grunnen til at vi har hovedopplsaget på Smiths Venner, og ikke på "Den Kristelige Menighet" handler om at vi prioriterer å ha hovedoppslag på de ordene folk faktisk søker på. Det er med andre ord en redaksjonell avgjørelse, tatt på bakgrunn av at folk kommer til å finne artikkelen enklere om hovedoverskriften er "Smiths Venner". Artikkelen "Den kristelige menighet" er egentlig bare en del av registeret i papirleksikonet som ble lastet opp på nett da Kunnskapsforlaget drev leksikonet. De sletter vi når vi finner dem, siden de bare roter til søket. MvhIda JacksonNettansvarlig og redaktør for religion og livssyn

skrev Halvor Bekkevold

Hei! De to siste avsnittene, der det første begynner slik "Brunstad Christian Church har vært kritisert for å gjøre det vanskelig for medlemmer ..." osv., kan du etter min mening ikke skrive i et leksikon. Dette er jo ikke noe som er dokumentert, men løse påstander fra noen få enkeltpersoner, og slett ikke representativt for organisasjonen. BCC er jo en kristen organisasjon der mennesker går inn og ut av ulike årsaker. At BCC er et lukket samfunn er jo også en slik påstand, og ganske ulikt det de fleste opplever i og fra foreningen.

Det siste avsnittet er også tendensiøst. Du kan ikke ta med slike omstridte påstander i et leksikon.

Disse endringene er sterkt preget av påstandene i den siste dokumentaren fra NRK Brennpunkt, er sterkt spekulative, og på ingen måte representativt for BCC. Disse to avsnittene bør du fjerne fra SNL, som antas å være et seriøst leksikon.

Hører gjerne fra deg!

svarte Svein Ivar Langhelle

Hei og takk for tilbakemelding!
Jeg lurer på hvordan du kan vite at dette slett ikke er representativt for menigheten? At ting har blitt kritisert er derimot sant nok, og det samme gjelder at innsamlingen er omstridd. Artikkelen tar derimot ikke standpunkt til om påstandene er riktige eller ikke, men bare til at de finnes. Ikke bare etter NRK-dokumentaren, men i lengre tid. Et leksikon skal ikke bare skrive om en menighet slik den ønsker å framstille seg selv. Det blir jo helt feil.

skrev Halvor Bekkevold

Som du ser av BCCs forskjellige "svar" til NRK, er det en del omstridte ting, med bl.a. faktafeil osv. Selv i en økonomisk tvistesak settes betaling på vent i påvente av avklaring. Det at en kristen minoritet blir kritisert er i seg selv ganske naturlig, men å ta slike påstander med i et leksikon, er noe spesielt, og er spesielt sårbart for en slik minoritet. Du har jo ikke tatt med alle overgrepsanklagene i din beskrivelse av Den Katolske Kirke, selv om disse endog er erkjent av kirken? Og hva med alle anklagene mot DNK?

svarte Mari Paus

Hei! Takk for dine innspill. I leksikonet ønsker vi å gi et så balansert og riktig bilde som mulig av de ulike trossamfunnene. Omtalen skal være basert på forskningslitteratur og gi faglige betraktninger. I noen tilfeller er det stor avstand i beskrivelsene av et trossamfunn fra medlemmene og de som står utenfor, og det må omtalen hos oss reflektere. Hvordan et trossamfunn omtales i offentligheten av både tilhengere og andre kan være relevant å ha med i artiklene, men skal forankres i faglige vurderinger. Vi ønsker at artikkelen om BCC i det hele tatt bør utvides og bli mer detaljert. SNL har et særlig ansvar for å omtale norske forhold, og dermed bør et verdensomspennende trossamfunn som stammer fra Norge få en utvidet omtale. Du har rett i at vi mangler omtale av overgrep i den katolske kirke i leksikonet. Det er bestilt fra en fagperson og er under arbeid, dessverre veldig forsinket. Vi ønsker også balanse i omtalen av Den norske kirke. Dette dekkes i flere artikler i leksikonet, blant annet i artikkelen religion i Norge og i artikkelen om statskirkeordningen. Men vi kan helt sikkert bli bedre der også. Takk igjen for innspillet! Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

skrev Halvor Bekkevold

Takk. Jeg får håpe at mine innspill har betydning. Selv om redaksjonen på en måte "har sitt på det tørre" når formuleringer som "kan beskrives som" og "blir kritisert for" osv., blir brukt, er det allikevel ting som ofte blir stående som sannhet i leserens bevissthet. Dette er spesielt sensitivt når det gjelder religiøse minoriteter. Jeg anbefaler at dere tenker dere om noen ganger, før innholdet populistiske program som bl.a. Brennpunkt blir toneangivende i et såpass seriøst leksikon som SNL, og særlig når utsagn og påstander er såpass omstridt, og fremsettes av enkeltpersoner.

skrev Halvor Bekkevold

Fint at du har fått med at kirken tilbakeviser at det er vanskelig å kritisere ledelsen. Men dette gjelder også dette: "tidligere medlemmer som har forlatt kirken har opplevd at familie og venner som fortsatt er i menigheten ikke lenger får ha kontakt med dem som har valgt å gå ut av menigheten og at de som forlater menigheten blir skarpt fordømt". Dette er jo i høyeste grad en subjektiv opplevelse, og noe som kirken i kanskje enda større grad tilbakeviser. Det er ingen dokumentasjon på dette, og ingen instrukser fra ledelsen på slike ting.

skrev Svein Ivar Langhelle

Hvordan kan kirken tilbakevise personers subjektive opplevelser? Teksten er balansert, og den skal uansett ikke skrives slik kirken selv ønsker å bli fremstilt. Tenk om dette skulle gjelde alle retninger og konfesjoner: at det er deres egen fremstilling som skal gjelde.

svarte Halvor Bekkevold

Det er ikke jeg som representerer kirken. Jeg påstår ikke at kirken tilbakeviser subjektive opplevelser. Jeg poengterer at du kan ikke la noen få sin subjektive opplevelse danne premisset for en generell beskrivelse av kirken. Det er alltid noen "misfornøyde kunder", men disse kan jo ikke danne premisset for beskrivelsen av selskapet. Da ville det f.eks. stått "Telenor påstås å være et selskap som tar sine kunder svært useriøst" i leksikonet ditt. Ut fra de anonyme spørreundersøkelsene som kirkesamfunnet selv nylig foretok, ser du at det nok er færre som mener det du skriver om kirken enn det er folk som mener at Telenor ikke tar sine kunder seriøst. Jeg savner denne logikken i din publisering.

skrev Svein Ivar Langhelle

Jeg mener at artikkelen er balansert. At enkelte ting er omstridt må sies å være et faktum, og det blir feil å underslå dette. Jeg vil gjerne gjenta at det ikke er kirken selv eller dens støttespillere som skal definere om ting er omstridt eller ikke. Det er ingen menigheter, kirke- eller trossamfunn som som selv skal få bestemme hvordan en artikkel skal se ut.

skrev Halvor Bekkevold

Jeg hadde satt pris på om du - i stedet for kun å gjenta dine standpunkter - faktisk imøtegikk meg på mine argumenter.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg