Arnold Juklerød
Arnold Juklerød i sitt telt utenfor Gaustad sykehus, 22. mai 1985. I bakgrunnen inngangen til sykehusets Velferdsbygg. Juklerød hadde da vært på Gaustad siden han ble tvangsinnlagt i 1974. Han kjempet mot diagnosen som ble stilt den gang, og som fortsatt stod i journalene.
Arnold Juklerød
Av /NTB Scanpix.

Juklerødsaken var striden mellom skytebas Arnold Juklerød (1925–1996) og Gaustad sykehus, der Juklerød nektet å forlate Gaustad sykehus etter endt behandling i protest mot det han mente var feilbehandling. Striden utspilte seg i mediene, i rettsvesenet og på Gaustad sykehus' område; den raste i 25 år fra Juklerød ble tvangsinnlagt på Gaustad første gang i 1971.

Striden

Juklerød var tvangsinnlagt på Gaustad sykehus i 1971–1972 og igjen fra 1974 med diagnosen paranoia, en diagnose han selv sterkt bestred riktigheten av. Bakgrunnen for innleggelsen var hans sterke engasjement mot nedleggelsen av en skole der hans datter var elev. Aksjonen mot nedleggelse fikk ikke medhold, men Juklerød fortsatte å føre en kamp i avisspaltene mot nedleggelsesvedtaket. Angrepene i avisene kom etterhvert til å rette seg mot myndigheter og det politiske systemet i vid forstand. Han ble på denne tid skilt, og sa opp jobben. Det var i den situasjonen at han ble tvangsinnlagt på Gaustad for første gang.

Under det første oppholdet på Gaustad ytret Juklerød sterk misnøye med og kritikk av psykiatrien. Han forsøkte å overtale andre pasienter til å gjøre motstand mot behandlingsopplegget. Han ble tvangsmedisinert. Etter utskrivingen skrev han brev til sin fraskilte kone og til myndighetspersoner som ble oppfattet å være av truende art, noe som resulterte i at han ble vurdert som farlig og ble tvangsinnlagt på nytt. Etter to måneder på sykehuset ble han utskrevet men ikke friskmeldt. Han nektet da avslutte sitt opphold ved sykehuset, i protest mot diagnosen og det han oppfattet som skadelig psykiatrisk behandling. Fra 1982 til 1994 var han involvert i flere rettstvister med sykehuset og myndighetene.

Fra midt på 1980-tallet slo Juklerød opp telt på sykehusets område der han bodde. På det tidspunktet var saken allerede en stor mediesak, men nå tiltok mediekningen sterkt i omfang. Frem til sin død i 1996 oppholdt Juklerød seg på Gaustad sykehus' område mot sykehusets vilje, dels i telt, dels i en brakke utenfor inngangen til velferdsbygget, dels i byggets korridorer. I hele denne perioden krevde han en erklæring om at han ikke var og aldri hadde vært sinnssyk.

Etterspill

Juklerød-saken fikk betydelig omtale og bidro til å rette en kritisk oppmerksomhet mot psykiatriske pasienters situasjon og rettigheter. Den førte med seg styrking av rettsvernet for psykiatriske pasienter, blant annet gjennom lettere adgang til journalinnsyn og mer pågående kritikk fra opinionen av lukkede psykiatriske systemer.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Espen Schaanning (2010) "Sannhetsforkjempere", Arr: idéhistorisk tidsskrift vol 22, nr 4.
  • Torbjørn Vatnaland (2010) Juklerødsaken. Tell forlag.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg