Historikk Forstørr Forminsk

  1. 1876

    Grunnleggelsen av August Nielsens orgelbyggeri 

  2. 1889

    53-stemmers orgel levert til Oslo domkirke

  3. 1885

    Etter grunnleggerens død i 1885 ledet enken Petra Marie Nilsen firmaet

  4. 1892

    Nevøen Jens Henrik Jørgensen (1864-1946) overtok ansvaret sammen med Nils Reinhardt Olsen

  5. 1892

    Navnet ble endret til Olsen & Jørgensen

  6. 1912

    Nils Reinhardt Olsen gikk ut av virksomheten

  7. 1925

    Navnet endres til  J. H. Jørgensens Orgelfabrik

  8. 1939

    Josef Hilmar fikk det helhetlige ansvaret for virksomheten

  9. 1961

    Fabrikken ble videreført av den danske orgelbyggeren Arne Nielsen

  10. 1983

    Virksomheten ble avsluttet

J. H. Jørgensen Orgelfabrik var en norsk produsent av pipeorgler, virksom fra 1925 til 1983, med røtter tilbake til August Nilsens orgelbyggeri som ble grunnlagt i 1876.

J. H. Jørgensens orgelfabrikk hadde en ledende posisjon helt fra starten og fram til midten av 1900-tallet, og leverte pipeorgler av høy kvalitet. Orgelbyggeriet hadde et solid omdømme gjennom hele sin levetid, og var nærmest enerådende i det norske orgelmarkedet helt fram til 1960-tallet. Totalt bygde fabrikken rundt 700 orgler.

I løpet av perioden firmaet eksisterte gjennomgikk både den internasjonale og den norske orgelbyggingen mange endringer, både teknisk og stilmessig. Dette stilte store krav til omstilling og utvikling for orgelbyggerne. Da August Nilsen etablerte seg i 1876 hadde europeiske orgelbyggere allerede startet overgang fra helmekanisk traktur til pneumatiske løsninger. Olsen & Jørgensen bygde sitt første pneumatiske orgel i 1907, men fortsatte produksjonen av mekaniske orgler noen år. Firmaet bygde orgler med pneumatisk traktur helt fram til 1950. Fra slutten av 1920-åra ble også orgler med elektrisk og elektro-pneumatisk traktur levert. Rundt midten av 1900-tallet kom nye utfordringer på den tekniske siden, da historiserende idéer om orgelkonstruksjon nådde det norske orgelmiljøet for alvor ved at mekanisk traktur på ny ble etterspurt. Fra 1958 bygde Jørgensen igjen mekaniske instrumenter, men fortsatte levering av orgler med elektrisk traktur fram til 1970.

Parallelt med de teknologiske endringene ble orgelbyggingen også stilt overfor stilistiske endringer i musikklivet. Det romantiske klangidealet dominerte ved August Nilsens oppstart i siste del av 1800-tallet. Da den såkalte orgelbevegelsen oppstod rundt 1900, med forankring i barokkens orgelestetikk, var klanglig tilpasning og omlegging nødvendig for å tilfredsstille orgelmarkedet, anført av organister og orgelkonsulenter. Den retrospektive tendensen i europeisk orgelkultur fikk først gjennomslag i orglenes klang, senere også i den tekniske kontruksjonen. Gjennom store deler av 1900-tallet dominerte tanken om det såkalte universalorgelet, et orgel som, med integrerte elementer fra førromantiske orgeltyper, kunne framføre repertoar fra alle stilretninger.

Josef Hilmar Jørgensen i 1960.

av Jens Henrik Granum/Wikimedia commons. CC BY SA 3.0

I stor grad skyldes orgelbyggeriets suksess faglig og forretningsmessig dyktighet hos firmaets ledere. Josef Hilmar Jørgensen, som hadde den lengste perioden som ansvarshavende (1939-1961), oppnådde en særlig posisjon både i orgelmiljøet og i kulturlivet. Jørgensens egenskaper som menneske, leder og klangkunstner gjorde at han nøt stor respekt. Han holdt seg godt orientert om internasjonale strømninger i faget, og integrerte impulsene utenfra i sitt eget arbeid på en pragmatisk, men særegen måte. I 1951 ble han tildelt kongens fortjenstmedalje i gull for sin fremragende innsats for norsk orgelkultur.

  • Markus kirke, Oslo: Orgel bygd 1927, restaurert 1991.
  • Fagerborg kirke, Oslo: Orgel bygd 1932, erstattet av nytt 2007.
  • Ris kirke, Oslo: Orgel bygd 1932, erstattet av nytt 2011.
  • Paulus kirke, Oslo: Orgel bygd 1943, restaurert 2010.
  • Ålesund kirke: Orgel bygd 1945, restaurert 2009.
  • Glemmen kirke, Fredrikstad: Orgel bygd 1949, restaurert 2008.
  • Sandefjord kirke: Orgel bygd 1953, erstattet av nytt 1979.
  • Skien kirke: Orgel bygd 1954.
  • Bodø kirke: Orgel bygd 1956, erstattet av nytt 2013.
  • Hammerfest kirke: Orgel bygd 1971.
  • Slagen kirke: Orgel bygd 1973.
  • Kolnes, Stein Johannes (1987). Norsk orgelkultur: Instrument og miljø frå mellomalderen til i dag, Samlaget

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.