Henry «Tippen» Johansen, norsk fotballspiller, keeper, og allsidig idrettsmann, spesielt god i skihopping, tildelt Egebergs ærespris.

Antall landskamper: 48 (1926–1938). Mål: 0.

Klubb: Vålerenga.

Johansen ble regnet som en av Europas beste målvakter, og en norsk fotballekspert beskrev ham slik: «Han studerte alle spillets finesser og gjorde målmannsspillet til en vitenskap.»

Johansen begynte sin fotballkarriere som forward (spiss) på A-laget bare 17 år gammel, men det kom snart fram at talentet var større mellom stengene enn ute på banen. I selvbiografien fra 1941 skriver han: «Jeg giftet meg med stengene og tverrliggeren, og siden har jeg ikke angret på det.»

Han la stor vekt på å studere andre målvakter samt at han etter en heseblesende kamp for Oslo bylag mot Berlin bylag, laget sitt eget treningsprogram, som inneholdt løping, gymnastikk og teknisk trening med ball. I tillegg til god fysikk, teknikk og plasseringsevne, var han en stor taktiker, som ofte forutså motstandernes bevegelser. Som bakerste mann var han også myndig og flink til å kommunisere med lagkameratene.

Meritter (landslag): Johansen var keeper på bronselaget som vant OL-bronse i Berlin i 1936 og sto også i mål i VM-kampen mot Italia i 1938, der Norge tapte 1–2 etter ekstraomganger. I 1929–1930 og i 1934 var han på laget som ble nordisk mester. 

Meritter (personlige): Johansen ble tildelt Egebergs ærespris i 1938, spesielt for innsatsen i fotball og skihopping, men han utmerket seg også i bandy, ishockey, tennis og friidrett. Han er også hedret med norsk fotballs høyeste utmerkelse; NFFs gullmerke.

Henry Johansen (selvbiografi): På vakt i Norges mål (1941).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.