Henry «Tippen» Johansen, norsk fotballspiller, keeper, og allsidig idrettsmann, spesielt god i skihopping, tildelt Egebergs ærespris.

Antall landskamper: 48 (1926–1938). Mål: 0.

Klubb: Vålerenga.

Johansen ble regnet som en av Europas beste målvakter, og en norsk fotballekspert beskrev ham slik: «Han studerte alle spillets finesser og gjorde målmannsspillet til en vitenskap.»

Johansen begynte sin fotballkarriere som forward (spiss) på A-laget bare 17 år gammel, men det kom snart fram at talentet var større mellom stengene enn ute på banen. I selvbiografien fra 1941 skriver han: «Jeg giftet meg med stengene og tverrliggeren, og siden har jeg ikke angret på det.»

Han la stor vekt på å studere andre målvakter samt at han etter en heseblesende kamp for Oslo bylag mot Berlin bylag, laget sitt eget treningsprogram, som inneholdt løping, gymnastikk og teknisk trening med ball. I tillegg til god fysikk, teknikk og plasseringsevne, var han en stor taktiker, som ofte forutså motstandernes bevegelser. Som bakerste mann var han også myndig og flink til å kommunisere med lagkameratene.

Meritter (landslag): Johansen var keeper på bronselaget som vant OL-bronse i Berlin i 1936 og sto også i mål i VM-kampen mot Italia i 1938, der Norge tapte 1–2 etter ekstraomganger. I 1929–1930 og i 1934 var han på laget som ble nordisk mester. 

Meritter (personlige): Johansen ble tildelt Egebergs ærespris i 1938, spesielt for innsatsen i fotball og skihopping, men han utmerket seg også i bandy, ishockey, tennis og friidrett. Han er også hedret med norsk fotballs høyeste utmerkelse; NFFs gullmerke.

Henry Johansen (selvbiografi): På vakt i Norges mål (1941).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.