Faktaboks

Guttorm Toverud
Født
30. april 1896, Aurskog (nå Aurskog-Høland), Akershus
Død
25. mai 1969, Oslo
Virke
Odontolog
Familie

Foreldre: Gårdbruker og bankkasserer Gudmund Toverud (1839–1916) og Theoline («Thea») Randine Dahl (1854–1943).

Gift 1) 5.9.1922 i St. Louis, USA med lege Kirsten Utheim (1890–1949; se Kirsten Utheim Toverud); 2) 2.7.1966 i Oslo med spesiallærer Petra («Peten») Ludowicke Ytterbøe (14.11.1894–1979), datter av skipsfører Carl Ludvig Pedersen Ytterbøe (1853–1917) og Petra Benedikte Johannesen (1859–1946).

Svoger til Trygve Utheim (1884–1952; se NBL1, bd. 17).

Guttorm Toverud

Foto 1939. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Guttorm Toverud
Av /NTB Scanpix ※.

Guttorm Toverud var en norsk tannlege. Toverud utførte et banebrytende arbeid innen barnetannpleien. Han var den første professoren i barnetannpleie i Europa. Han var hele sitt liv svært opptatt av barns tannhelse og arbeidet først og fremst for å forebygge tannråte, men var også svært opptatt av at tannlegene skulle gi barna en mest mulig skånsom behandling.

Utdannelse og tidlig arbeid

Toverud vokste opp i Aurskog og tok examen artium ved Grimeland Gymnas i Kristiania i 1915. Han studerte medisin et år før han begynte på tannlegestudiet og ble uteksaminert ved Statens Tannlægeinstitutt 1919. Allerede da viste han stor interesse for kariesetiologi og -forebygging og ble samme år ansatt som assistenttannlege ved instituttet.

Med stipend fra Norge–Amerika-fondet hadde Toverud forskningsopphold 1921–1923 i USA, først ved Forsyth Dental Infirmary for Children og Harvard University Dental and Medical School og senere ved Washington University Medical School. Han videreførte sin forskning om tennenes mineralstoffskifte ved Det medisinske fakultet i Oslo og tok, som første norske tannlege, doktorgrad 1926.

Toverud ble 1925 utnevnt til dosent ved Statens Tannlægeinstitutt (fra 1928 Norges Tannlegehøyskole) og ble 1931 bestyrer for en nyopprettet Avdeling for barnetannpleie og kariesforebygging. Han ble 1932 den første professoren i barnetannpleie i Europa, et professorat han hadde til han gikk av med pensjon 1966. I perioden 1933–1939 var han rektor ved Norges Tannlegehøyskole.

Vitenskapelig arbeid

Toveruds hovedinteresse var barnetannpleie og forebygging av karies, den største trusselen mot barns tannhelse. Han var opptatt av generelle motstandsfaktorer som vitaminer og mineraler, men måtte senere revidere sine synspunkter og kom til at lokale faktorer, i første rekke hyppig tilførsel av sukker, var av størst betydning. Han utførte ikke selv forskning på fluor og tannhelse, men var 1951 den første som informerte norske helsemyndigheter om fluors forebyggende effekt og ble talsmann for vannfluoridering. På grunn av sterk motstand mot dette tiltaket ble andre metoder for fluorbruk innført, men Toverud døde før bedringen i tannhelsen begynte å vise seg i 1970-årene.

Toverud publiserte mer enn 120 artikler, både vitenskapelige og populærvitenskapelige. Hans viktigste bidrag er The Norwegian Dental Study med data fra nasjonale, årlige undersøkelser av 5000–7000 skolebarn fra 1940–1949, og med oppfølging 1952–1953. Tannhelsen blant barna ble markant bedre i krigsårene, og Toveruds konklusjon var at reduksjonen i sukkerinntaket var den viktigste årsaken til denne helsegevinsten.

Verv

Som ukuelig entusiast var det naturlig for Toverud også å engasjere seg utenfor tannlegeutdanningen og forskningen. Han var redaktør for Tannlegeforeningens Tidende 1928–1933, sekretær og viseformann i Oslo Tannlegeselskap i 1920-årene, formann i Odontologisk Selskap i Oslo 1933–1938, formann i Nordisk Odontologisk Forening 1938–1946 og formann for den nordiske barnetannpleieforeningen. Et viktig forum for ham var Norsk Forening for Motarbeidelse av Tannsykdommer (senere Norsk Tannvern), der han var viseformann 1937–1939 og formann 1939–1948. Toverud var også medlem av Statens Ernæringsråd og hadde oppdrag innenfor Verdens helseorganisasjon (WHO).

Æresbevisninger

Toverud mottok mange æresbevisninger. Han var blant annet æresmedlem ved en rekke tannlegeforeninger og æresdoktor ved Queen’s University, Belfast, Lunds Universitet og Københavns Tandlægehøjskole. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1961 og fikk den internasjonale tannlegeforeningen FDIs Miller Prize 1967.

Guttorm Toverud gav sin siste forelesning i Oslo Tannlegeselskap 1969 og døde etter et kort sykehusopphold to uker senere.

Utgivelser

  • Experimental Studies on the Physiological and Pathological Chemistry of the Teeth, dr.avh., NTFs Tidende 1926, supplement
  • Barnetandplejen, 1926
  • Undersøkelser over mineralstoffskiftet under svangerskap og diegivning med særlig henbikk på rakitt- og kariesprofylaksen (sm.m. K. U. Toverud), i NTFs Tidende 1930, s. 3–32, 114–149 og 253–278
  • Til samlet kamp mot tannsykdommene. Våre tenner og vår helse, Skrifter utgitt av Norsk Forening for Motarbeidelse av Tannsykdommer, 1933
  • Zahnuntersuchungen in Valle, Setesdal, Norwegen, i NTFs Tidende 1938 (festskrift til Johan Rygge), s. 394–420
  • Hva 195 vitenskapsmenn fra 25 land mener om årsakene til tannråten, i Munnpleien nr. 3/1949, s. 17
  • Tannråtehyppigheten sank under krigen, nå stiger den igjen!, i Socialt Arbeid nr. 7/1947, s. 8
  • Dental Caries in Norwegian Children during and after the Second World War, i Journal of American Dental Assoc. nr. 26, 1950, s. 9
  • Bør vi sette fluor til drikkevannet som kariesprofylaktisk foranstaltning?, i NTFs Tidende 1951, s. 428–442
  • Bad teeth are a result of Civilization, World Health Organization, Special Features nr. 3/1953
  • The influence of war and postwar conditions on the teeth of Norwegian school children, Milbank Memorial Fund Quarterly, oktober 1956, april 1957, oktober 1957 og juli 1961
  • red. Nordisk lærebok i pedodonti, Stockholm 1963

Portretter

  • Maleri av Bjørn Tvedt, 1966; Det odontologiske fakultet, UiO

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Studenterne 1915, 1942 og 1965
  • A. R. Hagen: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave, bind 17, 1975
  • J. Ramm (red.): Norges Tannleger, 1963
  • Hvem er hvem 1968
  • A. Sollund: NTF gjennom 100 år, 1984
  • Reidun Stenvik: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg