Forrådt

Amalie Skrams roman Forrådt er blitt kalt en kjærlighetsroman, en Amor og Psyke-historie, en frisk sjøroman og en psykologisk thriller. Romanen utkom på Schubothes forlag i København i mai 1892. Den er den fjerde av en rekke ekteskapsromaner: Constance Ring (1885), Lucie (1888) og Fru Inés (1891).

Mottakelsen var noe blandet, slik tilfelle var med alle Skrams romaner. Fremdeles ble hun kritisert for sin naturalistiske grunnholdning, og for at hun ikke var «taktfuld i sine kjønslige Skildringer». Men Bjørnstjerne Bjørnson, som hadde vært uttalt skeptisk til Skrams tidligere utgivelser, skrev at romanen «i psykologisk Dybde og Fremstillingens Magt er et Mesterverk». I ettertid har denne dommen blitt stående. Romanen er enkel å forstå, samtidig som den rommer mange tolkningsmuligheter. Det har gitt den slitestyrken som en klassiker har.

En ung og engstelig brud sier farvel til sine yngre søsken og følger den 14 år eldre ektemannen til brudekammeret, bare for å rømme i et ubevoktet øyeblikk. Slik starter romanen om Aurora Ingstad og Adolph Riber. Hun uerfaren, nysgjerrig og naiv, han en erfaren sjøkaptein, hjelpeløst forelsket og med en langt mer realistisk livsforståelse enn hun har. Hun vil gjerne kalles Ory, slik de gjorde hjemme, men sjenerer seg for å bruke hans fornavn. Et opphold i London åpner øynene hennes for en verden full av erotiske signaler og tegn som hun bare langsomt lærer å tyde, og som hun forferdes over og vemmes av. Om bord på seilskuten Orion, der ektemannen omtales av mannskapet som Eneherskeren, er hun dyktig som noen sjømann så lenge det er storm, men da de blir liggende utenfor Floridakysten i vindstille, blir situasjonen uutholdelig.  Nå krever hun at han forteller henne alt om kvinnene han har hatt før han giftet seg med henne.

Romanen kan leses som en fortsettelse av Skrams kritiske blikk på ekteskapet og den tidens seksuelle dobbeltmoral, der man mente at det var naturlig at brudgommen hadde seksuelle erfaringer, mens bruden måtte være jomfru. Dette var for øvrig forventninger og normer som først og fremst gjaldt kvinnene fra embetsstanden og borgerskapet, ikke arbeiderklassens kvinner. Men i denne romanen er forfatteren likevel mer opptatt av å bore i karakterenes psykologi enn å kritisere institusjonelle forhold. Oppdragelsen av unge piker blir gjort til gjenstand for kritikk, det er så, men det er Orys psykologiske reaksjoner som utforskes med særlig intensitet. Ory tiltrekkes av det hun er frastøtt av, hun må vite alle detaljer om ektemannens tidligere forhold. Og jo mer hun får vite, jo mer besatt blir hun av å utspørre ektemannen. «Den gang i Klingenberghaven med henne oppvartningspiken - ?» Men med dette spørsmålet leder hun Riber til hans tragiske og siste handling: selvmordet.

Ory er ikke bare uerfaren, hun er også totalt uvitende når det gjelder seksualitet. Hun tror at om hun bare får vite alt om mannens fortid, vil hun kunne elske ham på en riktig måte. Han tror at hun vil kunne elske ham «ren» når han har skriftet alt. Han håper at han ved å fortelle kan redde seg fra synd og fortapelse og bli født på ny ved Orys kjærlighet. Men det går ikke slik som i eventyrene, der fortellerkunst kan redde liv. Ribers bekjennelser gir Ory makt over ham, og hun driver ham til vanvidd ved sin utspørring og ved å vise en stadig sterkere fordømmelse av hans tidligere liv.

I Forrådt fastholder Amalie Skram sin naturalistiske estetikk og pessimistiske livsholdning. Samtidig viser denne romanen tydelig at forfatteren ikke er låst fast i en strengt avgrenset stil og skrivemåte. Naturalismen som litterær retning bærer i seg dristige brytninger mellom forskjellige litterære estetikker og gjør gjerne bruk av myter og symboler. Seksualitet og søken etter kunnskap og viten om sex knyttes til metaforer for mat og spising. Mennene omtaler for eksempel unge, uskyldige kvinner som lammekjøtt. En Skram-forsker har gått så langt som å kalle dette for kannibalisme.  

Flere av samtidens kritikere, blant andre den danske dikteren Herman Bang, mente at romanen varslet noe nytt. Skrams bruk av varsler og drømmer tydet på at dikteren var på vei inn i mystisismen. Dette avviste forfatteren selv. Men uansett gir Forrådt rik anledning til å fordype seg i navnesymbolikk og i drømmeanalyser. Skrams bruk av bibelfortellinger kan dessuten gi stoff til religiøse fortolkninger. Tittelen Forrådt knyttes til fortellingen om Jesus som ble forrådt i Getsemane av en av sine disipler. Men hvem er det som blir forrådt i denne romanen? Skram lar begge ektefellene føle hvordan det er å bli forrådt og sviktet. Ory av sin mor som ikke forberedte henne på hva som ventet henne i ektesengen. Og Riber blir sviktet av Ory som stadig lover ham at hun skal forsone seg med hans tidligere liv når hun bare får vite alt. Ribers lidelser gjør sterkt inntrykk fordi han søker tilgivelse og forsoning uten å oppnå det. Ory er bøddelen som ikke forstår hva hun gjør, og slik bevarer leseren medlidenhet også med henne. 

• Amalie Skram i Store norske leksikon
• Amalie Skram i Norsk biografisk leksikon

• Les Forraadt (1892) hos Bokselskap.no

Bache-Wiig, Harald (1979): «Pælen i kjødet. Amalie Skrams Forrådt.» Norskrift nr 23. Universitetet i Oslo

Bjørnson, Bjørnstjerne (1896): «Den norske litteraturen.» s 302-332 i Tilskueren, København.

Engelstad, Irene (1978): Amalie Skram og kvinneundertrykking. Pax. Oslo.

Engelstad, Irene (1984): «Forraadt.» s 138-167 i Sammenbrudd og gjennombrudd. Amalie Skrams romaner om ekteskap og sinnssykdom. Pax. Oslo.

Hamm, Christine (2003): «Kannibalistisk begjær etter viten. Amalie Skrams Forrådt som melodrama.» s. 37-59 i Årbok. Amalie Skrams-selskapet, 10. Bergen.

Krane, Borghild (1951): «Ory.» s 105-112 i Amalie Skram og kvinnens problem. Gyldendal. Oslo.

Ødegaard, Sivert 1996: «Livsbehov og destruksjon som litterære tema. Et bidrag til forståelsen av Amalie Skrams roman Forraadt». S 151-161 i Edda nr 2.