DNA-vaksine

DNA-vaksiner er DNA som sprøytes inn i kroppen. DNA-et kan for eksempel komme fra et virus. Virus-DNA-et vil trenge inn i kroppens celler. Inni cellen vil det lages proteiner som vises på cellens overflate. Immunceller (T-celler) vil merke at proteinet som er laget fra virus-DNA-et er fremmed, og sette igang en immunrespons.
DNA-vaksine
Lisens: CC BY SA 3.0

DNA-vaksine er DNA som sprøytes inn under huden eller inn i muskulaturen for å stimulere til en immunrespons.

Den eneste DNA-vaksinen som er godkjent for bruk i mennesker er en såkalt kreftvaksine. Det er flere DNA-vaksiner for ulike virussykdommer (blant annet zika og sars-CoV-2) som er i klinisk utprøving, men ingen er godkjent ennå. Noen få DNA-vaksiner er godkjent for husdyr, blant annet fugleinfluensa-vaksine for høns og vestnilvirus-vaksine for hest.

Vaksine mot infeksjonssykdommer

Med tradisjonelle vaksiner sprøyter man inn drepte eller svekkede smittestoffer (bakterier eller virus) eller deler av disse. I DNA-vaksiner er det smittestoffets arvemateriale (DNA-et) som sprøytes inn i kroppen. DNA er arvematerialet i levende organismer. Det inneholder gener, som kroppens celler bruker for å lage proteiner. DNA-et i DNA-vaksiner inneholder gener som koder for proteindeler som gjør at bakterier eller virus kan sette i gang en immunrespons. Løsrevet fra bakterien eller viruset vil disse proteindelene være ufarlige. Immunresponsen er rettet mot disse proteindelene som dannes fra DNA-et, ikke mot DNA-et i seg selv.

Vaksine mot kreft

DNA-vaksiner kan også brukes som kreftvaksiner. Genene i DNA-vaksinen vil da kode for proteiner som lages av kreftceller og stimulere immunsystemet til å angripe kreftceller som lager disse proteinene.

Virkningsmekanisme

For å kunne avleses, må DNA tas inn i levende celler i det området vaksinen settes. DNA-et i DNA-vaksiner blir ofte festet til mikroskopiske gullpartikler som gjør DNA-et lettere å ta opp for cellene. Når en celle lager proteiner basert på DNA, vil den alltid vise eksempler på hva den lager ut på overflaten av cellen. Noen immunceller (T-celler) har som oppgave å kontrollere hva slags proteiner som lages inni hver celle. Når en celle har laget protein fra det fremmede DNA-et i DNA-vaksinen, vil cellen også vise disse proteinene på overflaten. De kontrollerende immuncellene vil da merke at det er fremmede proteiner som lages, og derfor starte en immunrespons mot proteinet. I tillegg til å vise proteiner på overflaten, vil cellen slippe ut proteinene i omgivelsene. Det er med på å stimulere andre deler av immunsystemet.

Fordeler og ulemper

En fordel med DNA-vaksiner, sammenlignet med tradisjonelle vaksiner, er at DNA er mer stabilt og kan lagres i lengre tid, også uten mulighet for kjølelagring. I tillegg kan DNA festet til gullpartikler settes (injiseres) med en genpistol, som er en type vannpistol med sterk nok sprut til at væskestrømmen kan trenge gjennom huden. DNA-vaksiner er også raskere å produsere enn tradisjonelle vaksiner. Disse egenskapene gjør DNA-vaksiner egent for massevaksinering.

En utfordring med DNA-vaksiner er at de gir svakere immunresponser sammenlignet med tradisjonelle vaksiner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg