Banér, svensk adelsslekt hvis første kjente medlem, Isak Björnsson, er nevnt 1375–88. Hans sønnesønns sønn Nils Eskilsson (1480–1520) kom gjennom ekteskap til å eie godset Djursholm nord for Stockholm, somi perioden 1540–1813 var slektens stamgods. Han ble henrettet i Finland på Christian 2s befaling 1520, og en bror av ham ble drept i Stockholms blodbad. Sønnesønner av Nils Eskilsson var riksrådene Gustaf Banér (1547–1600) og Sten Banér (1564–1600), som støttet Sigismunds krav på den svenske krone, og som begge ble halshugd i Linköpings blodbad. Gustaf Banér var far til diplomaten, riksråd Peder Banér (1588–1644) og feltherren Johan Banér (1596–1641).

Peder Banér, som var guvernør i Estland 1622–26 og senere kansler Axel Oxenstiernas nestkommanderende ved kanselliet i Stockholm, lot oppføre renessanseslottet Ekenäs øst for Linköping og var far til Gustaf Banér (1618–82), som ble friherre i 1651. Fra ham stammer slektens ennå levende gren, hvis overhode besitter storgodset Sjöö ved Öresundbro i Uppland som fideikommiss.

Sønn av feltherren Johan Banér var Gustaf Adam Banér (1624–81), som i 1651 ble greve; denne gren av slekten døde ut 1698. En annen gren av slekten hadde grevetittel 1719–42.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.