Banér, svensk adelsslekt hvis første kjente medlem, Isak Björnsson, er nevnt 1375–88. Hans sønnesønns sønn Nils Eskilsson (1480–1520) kom gjennom ekteskap til å eie godset Djursholm nord for Stockholm, somi perioden 1540–1813 var slektens stamgods. Han ble henrettet i Finland på Christian 2s befaling 1520, og en bror av ham ble drept i Stockholms blodbad. Sønnesønner av Nils Eskilsson var riksrådene Gustaf Banér (1547–1600) og Sten Banér (1564–1600), som støttet Sigismunds krav på den svenske krone, og som begge ble halshugd i Linköpings blodbad. Gustaf Banér var far til diplomaten, riksråd Peder Banér (1588–1644) og feltherren Johan Banér (1596–1641).

Peder Banér, som var guvernør i Estland 1622–26 og senere kansler Axel Oxenstiernas nestkommanderende ved kanselliet i Stockholm, lot oppføre renessanseslottet Ekenäs øst for Linköping og var far til Gustaf Banér (1618–82), som ble friherre i 1651. Fra ham stammer slektens ennå levende gren, hvis overhode besitter storgodset Sjöö ved Öresundbro i Uppland som fideikommiss.

Sønn av feltherren Johan Banér var Gustaf Adam Banér (1624–81), som i 1651 ble greve; denne gren av slekten døde ut 1698. En annen gren av slekten hadde grevetittel 1719–42.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.