Hilbrandt Meyer var viserådmann og senere borgermester i Bergen. Han er kjent for sine betydelige samlinger til Bergens historie, egne originalarbeider og avskrifter av andres verker.
Meyer fikk borgerskap som kjøpmann i Bergen 1745. 1751 ble han etter ansøkning utnevnt til viserådmann i byen, etter at han hadde betalt de 600 riksdaler som han hadde tilbudt seg å yte til Seminarium Fredericianum for embetet. Fra 1763 til sin død var han borgermester i Bergen, og 1767 fikk han tittelen virkelig kanselliråd. Han var en dyktig og vel ansett embetsmann.
Meyer var preget av opplysningstidens ideer. Særlig interesserte han seg for alt som kunne fremme byens skipsfart, handel og industri, og han var den første som foreslo å få opprettet en handelsskole som kunne gi de vordende kjøpmenn en bedre tilpasset undervisning enn den latinskolen kunne gi. 1764 utgav han Den bergenske Borger-Ven, byens første ukeblad, hvor han redegjorde for sine tanker. Det oppnådde kun én årgang, og man har antatt at utgiveren ikke hadde mer på hjertet. Men selv sier han at han hadde stoff nok til nye årganger, men at det strandet på den dårlige forfatning som byens eneste boktrykkeri var i. De følgende år lot han trykke flere mindre avhandlinger om tørrfiskhandelen, hvor han gikk imot anlegg av en kjøpstad i Nordlandene og fremstilling av tørrfisk i Romsdal og Sunnmøre, da det ville skade Bergens privilegier og handelsinteresser.
Sine ledige stunder benyttet Meyer til historiske studier og innsamling av kilder til sin fødebys historie. Han etterlot seg en samling på 10 bind i folio og kvart som 1786 ble kjøpt av 42 borgere og skjenket til byen. Den finnes i dag i Bergen byarkiv. Hovedverket Samlinger til den Berømmelige og Navnkundige Norske Handel Stad Bergens Beskrivelse fra 1764 er skrevet med sirlig skrift og forsynt med 22 tusjtegninger av byens kirker og en rekke andre offentlige bygninger, utført av stadsbyggmester Johan Joachim Reichborn. Samme år skrev Meyer Forsøg til Samlinger til den Bergenske Kirke-Historie, og 1775–76 Korte Betragtninger om Handelen. I sistnevnte verk retter han en forsiktig kritikk mot regjeringens merkantilistiske politikk med dens handelskompanier, monopoler og eksklusive privilegier: “Forsigtighed synes at forbyde, at giøre de Ting Offentlig bekiendte, som ere saa ømme at røre ved, i sær udi de seeneste Tider.” Selv ville han frigjøre handelen, noe som først skjedde ved regjeringsskiftet 1784.
Meyers verker er lite gjennomarbeidet, og de er mer å betrakte som kilder. “Disse Samlinger indrettes alleene til at haves som Manuscripter, og at tiene som Efterretninger for andre, der har bedre Gaver og meere Tid end jeg, at fuldføre saadant.” Hovedverkene ble heller ikke trykt i hans levetid, men sammen med hans øvrige samlinger har de hatt stor betydning for studiet av Bergens historie.