Tekstilkunstneren Brit Fuglevaag har siden 1970-årene vært en av de mest sentrale personene i norsk kunstliv. Hun har med sitt kunstneriske virke, sitt engasjement i ulike styrer og organisasjoner og sin undervisning hatt stor påvirkning på tekstilkunstens utvikling og posisjon i Norge. Siden 1996 har hun delt sin tid mellom sine vevstuer i Oslo og Paris.
Fuglevaag ble født i Kirkenes 1939. Moren døde da hun ble født, og slektninger fra Trondheim hentet henne og tok vare på henne den første tiden. På grunn av krigen var gjenforening med faren i Kirkenes ikke mulig, og hun ble adoptert av farens bror og vokste opp i Trondheim.
Fuglevaag utdannet seg på tekstillinjen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) 1959–63. Med polsk statsstipend fortsatte hun studiene 1963–64 ved kunstakademiet i Warszawa. Dette året skulle få mye å si for hennes liv og virke. Her kom hun i kontakt med det eksperimentelle tekstilmiljøet, som hadde en ledende internasjonal stilling, og hun giftet seg med den polske maleren Ryszard Warsinski.
I perioden 1964–90 hadde Fuglevaag vevatelier i Oslo og var en aktiv deltaker på utstillinger i inn- og utland. Hun hadde også en mengde utsmykkingsoppdrag. 1972 begynte hun som lærer ved SHKS og var avdelingsleder for tekstillinjen 1973–80, og 1989–96 ledet hun denne som den første professor i tekstil i Oslo.
Det er særlig i egenskap av sin kunstneriske aktivitet at Fuglevaag har preget norsk tekstilkunst. Allerede fra debuten på Høstutstillingen 1965 har hennes arbeider ført til debatt. Arbeidene ble beskrevet som tekstile uttrykk mer enn tepper. De var preget av en eksperimentell og ekspressiv material- og teknikkbruk, og vakte stor begeistring, men fremkalte også sammenligninger med det “å stoppe ullsokker og reparere slitte albuer”. Det mest kjente arbeidet er Huldra fra 1970, hvor naturfarget sisal er brukt for å skape relieffer og tredimensjonale virkninger.
Brit Fuglevaag har gjennom hele sitt yrkesaktive liv hatt svært mange stipender og studiereiser rundt om i verden, og hun har et stort internasjonalt nettverk. Hun vant internasjonal anerkjennelse og deltok på en mengde internasjonale utstillinger, blant annet på den prestisjetunge internasjonale biennalen i Lausanne. Hun ble fremhevet i internasjonal litteratur. I Norge var dette begynnelsen på å se tekstilkunst som en fullverdig kunstart. Dette var et resultat av stor interesse for tekstil som monumentalkunst. Men utviklingen var også et resultat av hardt arbeid i kunstnerorganisasjonene. Fuglevaag var sterkt med i dette arbeidet som medlem av styret for Norske billedkunstnere. Hun har i tillegg hatt en rekke andre verv i komiteer og styrer som Norsk kulturråd, Den nasjonale jury, Det norske Arbeiderpartis kulturutvalg, Oslo bystyre og Nordisk ministerråds rådgivende komité for allmenn kultur.
Fuglevaags arbeider har beveget seg fra monokrome arbeider i naturfarget sisal til mer dristige farger. I slutten av 1990-årene viste arbeidene hennes et vell av farger og former. Hun har fortsatt et kraftig og røft uttrykk, men arbeidene viser en behersket sammensetning og komposisjon av farger, teknikk og materiale. Fuglevaag er kjøpt inn av de fleste store kunstinstitusjonene i Norge, og har utført et stort antall utsmykkinger. Hun mottok Oslo bys kunstnerpris 1986 og ble 2000 tildelt medaljen Mérite et dévouement Français for sitt kunstneriske virke i Frankrike.