betegnelse for den opplevde karakter av fargers samklang. Mens toneharmoni har et fysisk grunnlag i de naturlige overtonerekker, bygger læren om fargeharmoni gjerne på erfaringer med komplementærfarger, fargekontrast og fargeblanding.
Gjennom tidene har utallige forslag til alminnelige lover for fargeharmoni blitt foreslått – og praktisert, men ingen har oppnådd en slik varighet og status som musikkens harmonilærer.