Bronkier.

Bronkier. Luftrøret med bronkiene sett forfra. Legg merke til at den høyre (til venstre på bildet) er kortere og står mer steilt enn den venstre.

Av /KF-arkiv ※.

Bronkiene er luftveiene fra stedet der luftrøret deler seg (bifurcatio tracheae), og til de minste endeforgreningene i lungene. Deres hovedoppgave er å lede, varme og fukte luften som pustes inn.

Faktaboks

Uttale

utt.: br'onkier

Etymologi
av gresk bronchoi, ‘luftrør’, latin entall: bronchus flertall: bronchi

De to store hovedbronkiene er ikke helt symmetriske; den høyre står mer loddrett enn den venstre. Sammen med luftrøret ligner bronkiene på et omvendt tre med stadig tynnere grener: en hovedbronkus (også kalt primærbronkus) til hver lunge, og lappebronkier (sekundærbronkus) til hver av lungelappene. Høyre lunge har tre lungelapper, mens venstre har to. Lappebronkiene deler seg igjen i tertiære grener til de mindre lungesegmentene, vanligvis ti på høyre side og ni på venstre. De minste bronkiene kalles bronkioler. De ender i lungeblærene (alveolene) hvor gassutvekslingen foregår. Bronkiene selv er bare luftledere.

Oppbygning

I likhet med luftrøret består bronkiene av bruskringer forbundet med bindevev, slik at de er elastiske og alltid holdes åpne. Bronkiolene har ikke brusk, men består bare av bindevevsrør og glatt muskulatur. Den innvendige overflaten er kledd med slimhinne, det vil si epitel med slimproduserende celler (begerceller), unntatt i de ytterste (terminale) bronkiolene.

I overgangen fra luftrøret kan epitelet dessuten være forsynt med flimmerhår (cilier) som beveger seg rytmisk. Hårene danner en bølgebevegelse som hele tiden skyver slimet fra begercellene opp mot svelget, hvor det kan svelges eller hostes ut. Slimlaget kan blant annet fange opp bakterier og partikler i luften vi puster inn. Epitelet i luftveiene utgjør sammen med slimlaget en effektiv barriere mot forurensninger som ellers ville havnet i lungealveolene. Røyking vil redusere cilienes aktivitet.

Sykdommer i bronkiene

Skade av eller infeksjoner i bronkiene (bronkitt) kan gi økt slimdannelse. Da er det vanlig med symptomer som hoste, feber og tung pust. Langvarig infeksjon, irritasjon eller overbelastning av bronkiene kan gi varige skader og også føre til en utvidelse av de små bronkiene (bronkiektasi) eller ødeleggelse av de tynne alveolveggene (emfysem).

Allergiske reaksjoner forbundet med astma gjør slimhinnen i bronkiene hovne og gir økt slimdannelse. Det vil gjøre gjøre luftpassasjen trangere. I epitelet kan det også oppstå kreft (bronkialkarsinom).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg