ungskogpleie

Ungskogpleie er en aktivitet for å fjerne uønskede trær og busker i et yngre skogbestand.

Da gjør en bevisst utvelgelse av framtidsstammer som har best kvalitet og er av de foretrukne treslagene som finnes i bestandet. En framtidsstamme er et tre som en regner med skal inngå i det framtidige tømmerproduserende bestandet. Disse framtidsstammene fristilles, helt eller delvis, gjennom ungskogpleie. Hensikten er å sikre god produksjon, slik at investeringene som er gjort gjennom etablering av skog blir ivaretatt og grunnlaget for økonomisk bærekraftig skogproduksjon blir lagt. Aktiviteten skal også gi flere valgmuligheter i framtida og ivareta viktige miljøverdier. Ungskogpleie omfatter både lauvrydding og avstandsregulering av hovedtreslaget. Dersom ungskogpleien forsømmes, vil ofte trærnes vekst hemmes og tømmerkvaliteten reduseres.

Ungskogpleie bør helst utføres når bestandet er mellom 1 og 5 meter høgt. Dersom behovet ikke er fulgt opp tidligere, kan dette eventuelt gjennomføres inntil en høgde på 8 meter, men dette er ikke optimalt og faller relativt dyrt. Ungskogpleie utføres tidligst på høg bonitet, og noen år senere på middels og lågere boniteter.

Ungskogpleien kan omfatte flere elementer, som ofte kombineres, slik at skillet mellom disse blir mer uklart under praktisk arbeid. Disse elementene er for eksempel fristilling av framtidsstammer, rydding mellom framtidsstammer, regulering av antall framtidsstammer og prioritering av treslag. I de fleste tilfeller er det gran og/eller furu som er hovedtreslag. I visse deler av landet kan også lauvtrær være aktuelle som hovedtreslag. Dersom hovedtreslaget eller -treslagene er ujevnt fordelt, kan andre treslag være aktuelle for å fylle ut åpninger i bestandet. Trær med sterk høgdevekst i ungdomsfasen, som bjørk, osp og or, bør ikke settes igjen for nær mindre bartrær.

Ved lauvrydding på god mark vil det ofte være nødvendig å gjenta operasjonen flere ganger. Da kan det være gunstig å bare fristille grana nok til at høgdeveksten ikke reduseres, men ellers la det stå igjen så mange lauvtrær at skytingen av nye stubbeskudd og etablering av nye frøplanter hemmes av lysmangel.

Utgangstettheten har betydning for både behovet og muligheter for å regulere treantallet. Dersom en gjennom planting har etablert et jevnt bestand med 200–250 planter pr. dekar, er det liten grunn til å redusere treantallet, fordi dette vil gi lågere volumproduksjon. Imidlertid kan det være fornuftig å regulere der en har tette partier av naturlig foryngelse, slik at minste avstand mellom trærne er 1,5 meter.

Med en tetthet etter avstandsregulering på 150–250 trær pr. dekar har undersøkelser vist at man oppnår minst 90 prosent av maksimal verdiproduksjon. Regulering i bestand med moderat større tetthet er neppe rasjonelt, med mindre det er snakk om partier med svært tett naturlig foryngelse.

Ungskogpleie utføres som regel ved hjelp av motorryddesag eller stangmontert kjedesag. Av og til benyttes også vanlig motorsag eller manuell saks eller ryddekniv. Arealet som har vært gjenstand for ungskogpleie, har de senere år ligget på rundt 300 000 dekar.

Krav til miljøhensyn og sertifisering må også tas hensyn til ved ungskogpleie. Dette gjelder blant annet hensyn til kulturminner, kantsoner, nøkkelbiotoper, stier og løyper, samt å fjerne søppel som arbeidet kan ha ført med seg.