Monomani var i eldre psykiatri en betegnelse på en abnorm sinnstilstand hvor bare et begrenset område av sjelelivet skulle være rammet. Noen eksempler er pyromani og kleptomani.
Betegnelsen monomani ble formet som en diagnostisk kategori av den franske psykiateren Jean-Etienne Dominique Esquirol (1772–1840) rundt 1810. Den fikk raskt stor utbredelse, selv om det også blant psykiatere var et kontroversielt spørsmål om hvorvidt en mental lidelse kunne ramme et så avgrenset område som betegnelsen forutsatte. Den var særlig kontroversiell innenfor rettsmedisinen. Utover 1800-tallet kom de fleste psykiatere til å mene at en sinnslidelse aldri var så avgrenset som begrepet tydet på.
Betegnelsen brukes ikke lenger i psykiatrien.
I dag har ordet en mer populær anvendelse når det gjelder å karakterisere urimelig resonnerende personer med ensidige betraktninger og fikse ideer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.