Knappeduk er et tettvevd tekstil som inngår i mange militære utrustninger.

Knappeduken kan anvendes som poncho for å gi den enkelte soldat ly og skjul, men kan også inngå som en del av et teltsystem der flere soldaters enkeltstående knappeduker kobles sammen for å bygge et større knappeduktelt.

Knappedukene kobles vanligvis sammen ved hjelp av knapper som befinner seg på hver enkelt knappeduk, men det finnes også systemer som baserer seg på andre festemetoder. Teltet slås opp ved hjelp av for eksempel staver, tau, teltstenger og teltplugger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (5)

skrev Jan Engh

Som gammal infanterist syns jeg det kunne være interessant å vite hvor knappeteltet kommer fra. Om det ikke er en norsk oppfinnelse, hvem fikk ideen da, hvor og når? Og når ble det en del av utstyret i hæren?

Takk & hilsen

svarte Mathias Høgevold

Hei,
Jeg kjenner ikke til opprinnelsen til knappeteltet eller når det ble approbert av Forsvaret, men jeg ser det refereres til et norsk telt som går under betegnelsen M/1878. Dette teltet ligner noe på dagens knappetelt, men har så vidt jeg kan se hekter og ikke knapper.
Knappetelt oversettes til shelter half på engelsk, og det er mulig man vil kunne finne ut mer om opprinnelsen til knappeteltet gjennom utenlandske kilder.

svarte Jan Engh

Mange takk for svar.
Noe jeg nå, etter nærmere ettertanke, mener å ha hørt under førstegangstjenesten 1967-68, var at knappeteltet kom med tyskerne. Men jeg kan ikke minnes å ha sett det på noen Wehrmacht-soldater på alle de bildene jeg har sett opp igjennom åra. Når det gjelder det norske teltet du nevner: Kan det være det samme som omtales i "I militære skispor" (Forsvarsmuseet 1994, 20f.) som "16-dukstelt"? Men det var knappeteltet. Det er jo noe alle husker som har brukt det i alskens vær.
Vennlig hilsen!

skrev Jan Engh

Ved et søk på nettet fant jeg til slutt dette:
https://digitaltmuseum.no/021025865949/telt

svarte Mathias Høgevold

Det stemmer at knappetelt var i tysk bruk. Den tyske betegnelsen er Zeltbahn.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg