Hormonlignende forbindelser, hormonhermere, kjemiske forbindelser som utilsiktet har effekt på menneskers og dyrs hormonbalanse. I første rekke dreier det seg om stoffer som gir reproduksjonsskader, bl.a. gjennom å forstyrre virkningen av kjønnshormoner av østrogentypen hos fostre og unge individer. Forbindelsene finnes normalt i forbindelse med utslipp fra menneskelig virksomhet, men det finnes også naturlig produserte østrogenlignende stoffer, f.eks. plantefargestoffet genistein. Mange forskjellige stoffer mistenkes å ha hormonlignende virkninger, bl.a. dioksiner, DDT, PCB, PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner, fra forbrenning av fossilt brensel), TBT (tributyltinn, brukes til bunnstoff på skip og til treimpregnering) og ftalater (brukes i plast-, maling- og limproduksjon), bisfenoler (brukes i plastproduksjon) og alkylfenoler (finnes i vaskemidler).

Kjemikaliene kan påvirke mange forskjellige deler av organismen, og man regner at den synergistiske effekten er stor for disse stoffene. Østrogenlignende forbindelser kan føre til økning i bryst- og testikkelskreft, redusert sædproduksjon og økt frekvens av misdannelser, særlig kryptorkisme (manglende nedfall av testiklene); fostre er særlig lett påvirkelige.

I elver i Storbritannia er det funnet at utslipp av alkylfenoler fører til tvekjønnethet hos fisk. Hannfiskene produserer det østrogeninduserte proteinet vitellogenin, som normalt bare finnes hos hunnfisk.

Et annet kjent eksempel på effekten av utslipp av hormonlignende forbindelser til miljøet har man fra Apopkainnsjøen i Florida, USA, hvor man i begynnelsen av 1990-årene har observert overhyppighet av deformerte kjønnsorganer hos alligatorer. Her er vannet forurenset med DDT som følge av et utslipp fra en fabrikk i 1980.

I Norge er hormonlignende forbindelser påvist bl.a. i kloakk og ved oljeraffinerier. Det er også funnet høye konsentrasjoner (PCB) i leveren på isbjørner fra Svalbard. Det er imidlertid uklart i hvilken grad stoffene akkumuleres i næringskjeden.

Det pågår forskning internasjonalt og i Norge for å fremskaffe bedre kunnskaper på dette området.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.