galleblærebetennelse

Galleblærebetennelse er vanligere hos kvinner enn menn, og øker med alderen, særlig fra 40-årsalderen. Økende overvekt i befolkningen gir økt forekomst av gallestein og dermed også galleblærebetennelse.

Rundt 20 prosent av alle som innlegges i sykehus for galleveissykdom, har akutt galleblærebetennelse.

Gallestein sees hos 90–95 prosent av pasientene med galleblærebetennelse. Gallestein er imidlertid vanlig, og de aller fleste personer med gallestein har ingen plager fra dette.

Galleblærebetennelse skyldes vanligvis at gallegangen tilstoppes av gallestein. Ofte finner man små gallesteiner som har kilt seg fast ved utløpet fra galleblæren. Dette fører til opphopning av galle, og man tror at det er kjemiske egenskaper ved gallen som forårsaker irritasjon og betennelse. Oftest påvises ikke bakterier, men noen ganger finner man tarmbakterier, som trolig finner veien opp fra tolvfingertarmen via galleveiene.

Galleblærebetennelse uten gallestein er sjelden, men kan forekomme hos pasienter på intensivavdelinger.

Symptomene kan starte som et gallesteinsanfall med smerter og ømhet under høyre ribbeinsbue der galleblæren sitter. Gallesteinsanfall kommer gjerne etter et fettrikt måltid. Galleblærebetennelse bør mistenkes når gallesteinsanfallet varer utover 24 timer. Smertene vedvarer og øker over et par døgn, og det kan tilkomme kvalme, oppkast, feber og redusert allmenntilstand.

Diagnosen stilles på bakgrunn av det typiske symptombildet med feber og smerter i øvre del av magen eller høyre flanke. Pasientene får som regel vondt hvis man trykker over området galleblæren ligger i. Blodprøvene viser tegn til betennelse.

Galleblærebetennelse påvises med sikkerhet ved hjelp av ultralyd, som kan påvise en betent og forstørret galleblære, og typisk også gallestein. Den fastkilte gallesteinen kan imidlertid iblant ha løsnet og passert ut i tarmen etter at betennelsesprosessen er startet, og vil da ikke påvises.

Alle pasienter med akutt galleblærebetennelse får smertebehandling og eventuelt behandling for forstyrrelser i salt- og væskebalansen (elektrolyttforstyrrelse). Avhengig av allmenntilstand og tilstedeværelse av feber vurderes behovet for antibiotika.

Dersom pasienten får påvist innkilt gallestein eller har tidligere plager med gallesteinsanfall eller akutt kolecystitt, fjerner man som oftest galleblæren (kolecystektomi) innen én ukes tid. Iblant foreligger kompliserende forhold som gjør at man velger å gjøre inngrepet etter noen få måneders ventetid. Ved mistanke om at galleblæren kan sprekke (ruptur), opereres pasienten umiddelbart.

Ukomplisert akutt galleblærebetennelse vil ubehandlet vare i 5–7 dager. Uten behandling vil 20–25 prosent få et nytt anfall innen tre måneders tid.

Betennelsen kan føre til at det siver galle ut gjennom veggen av galleblæren, slik at også vevet omkring blir betent. I sjeldnere tilfeller kan det gå hull på veggen (ruptur), slik at gallen strømmer ut i fri bukhule, og kan da forårsake en bukhinnebetennelse.

• gallestein
• galle
• galleblæren
• betennelse