Gahuku-gama, fellesbetegnelse på en rekke nært beslektede folkegrupper i Papua Ny-Guinea, vest for byen Goroka i den østlige høylandsprovinsen. Utgravninger har vist at regionen har vært bebodd i ca. 11 000 år. Den første vestlige kontakten fant sted i 1930, da jakten på gull førte en australsk ekspedisjon til området.

De ca. 16 000 gahuku-talende er hagebrukere og lever i hovedsak av søtpoteter, yams, taro, bananer og grønnsaker. Griser er både en viktig proteinkilde og det sentrale mediet i gaveutvekslinger mellom grupper og enkeltpersoner. Tømmer har vært utvunnet i lang tid, og området er i dag stort sett avskoget.

Slektskap regnes på farssiden. Ekteskap mellom medlemmer av samme jordeiende avstamningsgruppe er forbudt. Forholdet mellom menn og kvinner var tradisjonelt preget av mennenes frykt for, og motvilje mot, alt kvinnelig. Gutter ble i tiårsalderen fjernet fra kvinnesfæren og vokste deretter opp i mannshuset, hvor de gjennomgikk en serie initiasjonsriter. Trolldomsmistanker og strid om jordrettigheter mellom gahuku og deres naboer medførte frem til 1950-årene en nærmest permanent krigstilstand med voldsomme, årlige feider. Lutheranske misjonærer har arbeidet i området siden 1930-årene, men med betinget suksess.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.