Høyttaler

Høyttaler. Tverrsnitt av en dynamisk høyttaler (svingspolehøyttaler). Virkemåten er beskrevet i artikkelteksten.

Av /Store norske leksikon ※.

En elektrodynamisk høyttaler (svingspolehøyttaler, moving coil speaker) bygger på kraftvirkningen som oppstår på en strømførende elektrisk leder i et magnetfelt (se elektromagnetisme). En konisk membran, oftest av et presset pappmateriale, er lettbevegelig opphengt i en sirkulær (eller oval) ramme. Rundt den spisse enden av konusen er det festet en spole viklet av isolert kobbertråd. Spolen kan bevege seg ut og inn i et kraftig, sirkulært magnetfelt som dannes i spalten mellom den ene polen på en rund magnetstav og en ytre jernring som er forbundet med den andre magnetpolen via magnethuset. Når spolen tilføres en lavfrekvent vekselstrøm fra høyttalerforsterkeren, vil membranen settes i svingninger på grunn av kraftvirkningen mellom magnetfeltet og spolen. Magnetfeltet kan frembringes med en elektromagnet eller med en permanentmagnet. Alle dynamiske høyttalerelementer lages nå med permanentmagneter.

Faktaboks

Uttale
elˈektrodynamisk høyttaler

Prinsippet ble i sin nåværende form patentert i 1924 og ble etter hvert den dominerende høyttalerkonstruksjonen, spesielt i etterkrigstidens økende interesse for bedret lydkvalitet (High Fidelity)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg