(av deka-), metode for overføring av nummerinformasjon fra telefonapparat til sentral.

Tradisjonelle telefonapparater var utstyrt med en dreieskive som langs kanten hadde 10 hull med plass for en finger ("fingerskive"), - nummerert fra 0 til 9. Ved å dreie den fjærbelastede skiven til et fast stengsel og slippe, så ville tilbakedreiningen generere et antall strømpulser på abonnentlinjen tilsvarende nummeret i det hullet som ble brukt for å dreie. I de tidligste telefonsentralene (Strowgervelgere) ville hver strømpuls flytte velgermekanismen et hakk. Neste dreininger av skiven ville tilsvarende styre bakenforliggende velgere, slik at nummerinformasjon med flere sifre kunne koples. I senere typer telefonsentraler ble dette erstattet av relearrangementer (registre).

Historien forteller at det var begravelsesagent Almon Strowger (1839-1902) i Kansas City, USA, som fant opp denne løsningen. Han ble lei av at hustruen til hans konkurrent, som var telefonistinne på den manuelle telefonsentralen i byen, aldri koplet opp samtale til ham når noen spurte om å få samtale med "en begravelsesagent".

For moderne telefonsentraler ble utover 1970-tallet dekadisk signalering erstattet med flertone signaler generert i telefonapparatet ved å trykke på nummertaster (knappsats). Egentlig en enkel form for dataoverføring, - både mot telefonsentralen og etter hvert også mot automatiske tjenester av mange slag gjennom en telefonforbindelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.