dekadisk signalering

Artikkelstart

Dekadisk signalering er en metode for overføring av nummerinformasjon fra telefonaparat til sentral.

Tradisjonelle telefonapparater var utstyrt med en dreieskive som langs kanten hadde ti hull med plass for en finger («fingerskive»)—nummerert fra null til ni. Ved å dreie den fjærbelastede skiven til et fast stengsel og slippe, ville tilbakedreiningen generere et antall strømpulser på abonnentlinjen tilsvarende nummeret i det hullet som ble brukt for å dreie. I de tidligste telefonsentralene (Strowgervelgere) ville hver strømpuls flytte velgermekanismen et hakk. Neste dreininger av skiven ville tilsvarende styre bakenforliggende velgere, slik at nummerinformasjon med flere sifre kunne koples. I senere typer telefonsentraler ble dette erstattet av relearrangementer (registre).

Det var begravelsesagent Almon Strowger (1839-1902) i Kansas City, USA, som fant opp denne løsningen. Han ble lei av at hustruen til hans konkurrent, som var telefonistinne på den manuelle telefonsentralen i byen, aldri koplet opp samtale til ham når noen spurte om å få samtale med «en begravelsesagent».

Dekadisk signalering ble erstattet med flertone signaler på 1970-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg