Dekadisk signalering, (av deka-), metode for overføring av nummerinformasjon fra telefonapparat til sentral.

Tradisjonelle telefonapparater var utstyrt med en dreieskive som langs kanten hadde 10 hull med plass for en finger ("fingerskive"), - nummerert fra 0 til 9. Ved å dreie den fjærbelastede skiven til et fast stengsel og slippe, så ville tilbakedreiningen generere et antall strømpulser på abonnentlinjen tilsvarende nummeret i det hullet som ble brukt for å dreie. I de tidligste telefonsentralene (Strowgervelgere) ville hver strømpuls flytte velgermekanismen et hakk. Neste dreininger av skiven ville tilsvarende styre bakenforliggende velgere, slik at nummerinformasjon med flere sifre kunne koples. I senere typer telefonsentraler ble dette erstattet av relearrangementer (registre).

Historien forteller at det var begravelsesagent Almon Strowger (1839-1902) i Kansas City, USA, som fant opp denne løsningen. Han ble lei av at hustruen til hans konkurrent, som var telefonistinne på den manuelle telefonsentralen i byen, aldri koplet opp samtale til ham når noen spurte om å få samtale med "en begravelsesagent".

For moderne telefonsentraler ble utover 1970-tallet dekadisk signalering erstattet med flertone signaler generert i telefonapparatet ved å trykke på nummertaster (knappsats). Egentlig en enkel form for dataoverføring, - både mot telefonsentralen og etter hvert også mot automatiske tjenester av mange slag gjennom en telefonforbindelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.