Bonapartister, politisk bevegelse med formål å gjenopprette familien Bonapartes keiserdømme i Frankrike. Bonapartistene hadde i restaurasjonstiden særlig tilhengere blant offiserer og underoffiserer som var blitt avskjediget etter Napoleons fall. Den ble særlig populær ved de tallrike erindringer fra Napoleonstiden som begynte å utkomme ca. 1820. I 1840 ble Napoleons lik ført hjem til Frankrike, og keiserdømmet vedlikeholdt de bonapartistiske ideer. Etter Napoleon 3s fall 1870 bestod det fremdeles et bonapartistisk parti under ledelse av Rouher. Etter «keiserprinsens» («Napoleon 4») død 1879, ble bonapartistene splittet i en radikal gruppe, som holdt på prins Napoleon (kong Jérômes sønn), og en konservativ, som holdt på hans sønn, prins Victor. I 1880-årene samarbeidet bonapartistene med Boulanger, men mistet sin betydning etter hans fall 1889. I mellomkrigstiden søkte fascistiske bevegelser tilknytning til bonapartistiske ideer og til Napoleonkultusen. Men de egentlige bonapartister spilte ingen rolle lenger, selv om de agiterte for sin egen tronpretendent.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.