Bonapartister var en politisk bevegelse med formål å gjenopprette familien Bonapartes keiserdømme i Frankrike.

Bonapartistene hadde i restaurasjonstiden særlig tilhengere blant offiserer og underoffiserer som var blitt avskjediget etter Napoleon Bonapartes fall. Den ble særlig populær ved de tallrike erindringer fra Napoleonstiden som begynte å bli utgitt fra rundt 1820. I 1840 ble Napoleons lik ført hjem til Frankrike, og keiserdømmet vedlikeholdt de bonapartistiske ideene.

Etter Napoleon 3s fall i 1870 bestod det fremdeles et bonapartistisk parti under ledelse av Rouher. Etter «keiserprinsens» («Napoleon 4s») død i 1879, ble bonapartistene splittet i en radikal gruppe, som holdt på prins Napoleon (kong Jérôme Bonapartes sønn), og en konservativ, som holdt på hans sønn, prins Victor. I 1880-årene samarbeidet bonapartistene med krigsminister Georges Boulanger, men mistet sin betydning etter hans fall i 1889.

I mellomkrigstiden søkte fascistiske bevegelser tilknytning til bonapartistiske ideer og til Napoleonkultusen. Men de egentlige bonapartister spilte ingen rolle lenger, selv om de agiterte for sin egen tronpretendent.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.