Bonapartister var en politisk bevegelse med formål å gjenopprette familien Bonapartes keiserdømme i Frankrike.
Faktaboks
- Uttale
- bonapartˈister
Bonapartistene hadde i restaurasjonstiden særlig tilhengere blant offiserer og underoffiserer som var blitt avskjediget etter Napoleon Bonapartes fall. Den ble særlig populær ved de tallrike erindringer fra Napoleonstiden som begynte å bli utgitt fra rundt 1820. I 1840 ble Napoleons lik ført hjem til Frankrike, og keiserdømmet vedlikeholdt de bonapartistiske ideene.
Etter Napoleon 3s fall i 1870 bestod det fremdeles et bonapartistisk parti under ledelse av politikeren Eugène Rouher. Etter «keiserprinsens» («Napoleon 4s») død i 1879, ble bonapartistene splittet i en radikal gruppe, som holdt på prins Napoleon 4 (kong Jérôme Bonapartes sønn), og en konservativ, som holdt på Napoleons sønn, prins Victor. I 1880-årene samarbeidet bonapartistene med krigsminister Georges Boulanger fram til hans fall i 1889.
I mellomkrigstiden søkte fascistiske bevegelser tilknytning til bonapartistiske ideer og til Napoleonkultusen. Men de egentlige bonapartister spilte ingen rolle lenger, selv om de agiterte for sin egen tronpretendent.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.