Aldersdemens, type av demens, fellesbetegnelse på organiske hjernesykdommer som fører til sviktende hukommelse, sviktende motorisk handlingsevne og endret atferd i høy alder. Ca. 5 % av alle over 65 år, og 15 % over 75 år er aldersdemente. Ifølge alderssammensetningen i Norge betyr det at det per januar 2004 var om lag 65 000 mennesker med aldersdemens.

Det finnes mange demenssykdommer. Hyppigst, hos ca. 60 % sees demens av Alzheimers type (se Alzheimers sykdom). Dette er en hjernesykdom som fører til ødeleggelse og død av hjernevev. Nest hyppigst, hos ca. 15 % sees demens pga. sykdommer i hjernens blodårer, såkalt vaskulær demens. Blandingstilstand av Alzheimers sykdom og vaskulær demens er hyppig hos de aller eldste. Andre demenstyper er pannelappsdemens, demens med lewylegemer, alkoholbetinget demens og demens pga. hjernebetennelser.

Aldersdemens utvikles som oftest over flere år, opp til 20–25 år. I begynnelsen sees sparsomme tegn til sykdom, som nedsatt evne til å huske nye hendelser, manglende tidsorienteringsevne og manglende forståelse av tid. Atferden kan være endret, ofte sees tilbaketrekning, passivitet, depresjon og angst. Hukommelsesevnen reduseres suksessivt, og det tilkommer generelt tap av intellektuelle evner og manglende planleggingsevner. Gjenkjenningsevnen tapes. Den syke mister taket på sin egen virkelighet og det tilkommer ofte ytterligere atferdsendringer, iblant mistenksomhet, vrangforestillinger og illusjoner eller hallusinasjoner. Språket blir fattig med ordletingsproblemer og handlingsevnen tapes. Den syke er ofte urolig, men samtidig passiv. Etter hvert tilkommer det også motorisk svikt med manglende forståelse av styring av meningsfulle bevegelser. Inkontinens er vanlig, og den aldersdemente trenger fysisk hjelp til påkledning og eget stell.

Pasienter med aldersdemens trenger i et fremkommet stadium tilsyn døgnet rundt. Pårørende lider minst like mye som den syke. Foruten at omsorgen for den aldersdemente krever døgnkontinuerlig innsats, opplever man at en person man er glad i forsvinner langsomt. Det er behov for hjemmesykepleie, dagsenter og i sluttfasen plassering i institusjon. Mange trenger et spesialtilbud og det er av den grunn bygd opp egne sykehjemsposter for demente eldre, skjermede enheter som er et behandlingstilbud til de svakeste aldersdemente pasientene.

  • Dramsdahl, Elisabeth: Alderspsykiatri : alderdommens tre store D'er, 2. utg., 1998, 45-68, isbn 82-7786-085-4, Finn boken
  • Engedal, Knut: Demens : fakta og utfordringer : en lærebok, 4. utg., 2005, isbn 82-8061-051-0
  • Engedal, Knut: Alderspsykiatri i praksis : lærebok, 2. rev. utg., 2008, isbn 978-82-8061-084-3, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.