Paul Ehrlich, født i Strehlen (Schlesien), tysk lege. Ehrlichs livsverk faller i tre avsnitt, og han oppnådde innen hvert av dem resultater som alene ville gitt ham berømmelse. Han er grunnlegger av den moderne hematologi (læren om blodet), immunitetslæren og kjemoterapien. Han introduserte en rekke nye fargemetoder til bruk i den medisinske diagnostikk, f.eks. metylenblått til påvisning av gonokokker (Neisser) og farging av tuberkelbasiller. Hans arbeid med såkalte anilinfarger dannet grunnlaget for hans kjemoterapistudier. Sammen med von Behring fremstilte Ehrlich difteriantitoksin, som fikk stor betydning i behandlingen av difteri. I 1896 opprettet den prøyssiske regjering et Ehrlich-institutt i Steglitz for serumforskning. Her utarbeidet Ehrlich immunitetslærens fundamentale prinsipper. I 1899 ble instituttet flyttet til Frankfurt a.M. og utvidet til også å gjelde eksperimentell terapeutisk forskning. Her fremstilte Ehrlich sammen med S. Hata arsfenamin (salvarsan), som fikk enorm betydning i syfilisbehandlingen. Ehrlich ble 1904 professor i Göttingen og fikk 1908 Nobelprisen i medisin (sammen med I. Metsjnikov) for sine arbeider innen hematologien og kjemoterapien.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.