Langerhanske celler

Langerhanske celler er en type celler med utløpere som finnes i huden og slimhinner og utgjør en viktig del av hudens immunforsvar der de tar opp og presenterer antigener. Langerhanske celler har betydning for utvikling av kontakteksem, forkastelse av hudtransplantater og er forbundet med den sjeldne sykdommen Langerhans cellehistiocytose (LCH).

Struktur

Langerhanske celler er dendrittiske celler og har flere utløpere fra cellekroppen, som gir dem et «pigget» utseende. De Langerhanske cellene finnes først og fremst i huden, især i stratum spinosum, men er også påvist i slimhinnene i munnhulen, forhuden og skjeden.

Funksjon

Langerhanske celler spiller en viktig rolle som antigenpresenterende celler ved infeksjoner i hud, der de tar opp og bearbeider mikrobielle antigener. Deretter vandrer de Langerhanske cellene til lymfeknuter der de presenterer antigenet for en T-celle. Når de dendrittiske cellene kommer til sekundære lymfoide vev, som lymfeknuter, mister de evnen til å ta opp og bearbeide antigener til fordel for å kunne interagere med T-celler.

Klinisk betydning

Den sjeldne sykdommen Langerhans cellehistiocytose (LCH) er et resultat av overproduksjon av Langerhanske celler. LCH kan angripe et mangfold av organer som hud, lunger, benvev, lever, milt, tannkjøtt, øyne, ører og sentralnervesystemet. Cellene har blitt vist å ha en rolle i patofysiologien til de seksuelt overførbare sykdommene hiv og HPV16.

Cellene ble først beskrevet av den tyske anatomen Paul Langerhans (1847–1888), da han bare var 21 år i 1868.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg