Andreas Haukland

Faktaboks

Andreas Haukland
Andreas Elias Haukland
Født
10. oktober 1873
Død
9. oktober 1933
Fødested
Mosjøen i Vefsn, Nordland
Dødssted
Capri, Italia

Andreas Haukland var en norsk forfatter. Han blir ofte regnet for å være vår første proletar- og rallardikter.

Sin egentlige debut fikk han i litteraturen med Bonsaks fortællinger (1902). Her viser han seg som en stor naturlyriker og språkkunstner. Den halvveis selvbiografiske romanen Ol-Jørgen, som kom i fire deler, Ol-Jørgens barndom (1902), Udve (1903), Hvide nætter (1904) og Hjemve (1905), vakte atskillig forargelse ved sin sensualisme, men står høyt ved sine naturskildringer, som er gitt i en knapp og malende stil. Hans mennesker er enkle, helt ureflekterte, med sterke, lett vakte følelser og drifter.

Svært høyt nådde han i de to småfortellingene De store skoge (1905) og Havet (1906) og i samlingen Nybyggerhistorier (1907). Her viser han også evne til å skildre dyreliv. Fargerike fortellinger er Eli Svartvatnet (1909), Vildmarkens barn (1911), Ormungerne (1912) og Elg (1921). Med Nornene spinder (1923) begynte han en rekke romaner fra sagatiden; romanen ble fulgt av Helge den unge (1924), Vikingefærden (1925) og Svik og sverd (1926). Av natur- og folkelivsskildrende innhold er Ane Marie Arnaas (1927), Flo og fjære (1929) og de gode skildringene fra barndomstraktene, Navar-Nils (1930) og Landeveiens folk; av en eventyrers roman (1933).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hanseth, Tor: Andreas Haukland: liv og diktning, 1972
  • Jacobsen, Kjell: "Forfatteren Andreas Haukland som lokalhistoriker" i Ottar (Tromsø) 103 (1978), 36-48

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg