Accept er et tysk heavy metal-band bestående av Mark Tornillo (født 1954; vokal), Wolf Hoffmann (født 1959; gitar), Uwe Lulis (født 1965; gitar), Peter Baltes (født 1958; bass) og Christopher Williams (født 1985; trommer). Bare Hoffmann og Baltes har vært med fra begynnelsen.

Accept ble dannet i 1976 av vokalisten Udo Dirkschneider (født 1952), gitaristene Wolf Hoffmann og Gerhard Wahl, bassisten Peter Baltes og trommeslageren Frank Friedrich. Bandet ga ut sitt første album Accept i 1979. Wahl var da erstattet av gitaristen Jörg Fisher (født 1957). Andre album I'm a Rebel ble gitt ut i 1980 med Stefan Kaufmann (født 1960) som ny trommeslager. Så fulgte albumene Breaker (1981), Restless and Wild (1982) og Balls to the Wall (1983). På sistnevnte var Jörg Fisher erstattet av gitaristen Herman Frank (født 1950), men var tilbake igjen på albumene Metal Heart (1985) og Russian Roulette (1986).

Udo Dirkschneider forlot Accept i 1987. Uten sin karismatiske vokalist gikk bandet inn i en mer turbulent periode med flere omskiftninger og brudd. I 1989 ga bandet ut albumet Eat the Heat med vokalisten David Reece før det ble oppløst samme år. Accept gjenoppstod i 1992 med Dirkschneider, Hoffmann, Baltes og Kaufmann. De rakk å gi ut albumene Objection Overruled (1993), Death Row (1994) og Predator (1996) før bandet igjen ble oppløst i 1997. På Predator spilte Michael Cartellone (født 1962) trommer i stedet for Kaufmann.

Bandet hadde en kortvarig gjenforening i 2005. I 2009 gjenoppstod de med Mark Tornillo som ny vokalist. De har siden gitt ut albumene Blood of the Nations (2010), Stalingrad: Brothers in Death (2012), Blind Rage (2014) og The Rise of Chaos (2017).

Accept spiller en klassisk form for heavy metal med vekt på fengende gitarriff, virtuose gitarsoloer og konsist komp. Bandet kan dermed oppfattes som hovedsakelig tradisjonsbærere. Likevel er det noen momenter som nyanserer dette bildet. I den forbindelse kan det nevnes at Fast as a Shark (fra Restless and Wild) ofte blir omtalt som en forløper til speed-/thrash-metal sjangeren. Den homoerotiske estetikken på albumcoveret til Balls to the Wall og i enkelte tekster har også blitt gjenstand for mye oppmerksomhet. Slike brudd med antatte sjangerkonvensjoner gir også en dimensjon av nyskaping til bandet. I en sjanger lenge dominert av britiske og amerikanske band var Accept i tillegg med på å bane vei for nasjonal variasjon, selv om de ikke åpenbart spilte på sin tyskhet slik Rammstein har hatt stor suksess med senere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.