Faktaboks

Peter Rokseth
Peter Hjalmar Rokseth
Født
21. august 1891, Frosta, Nord-Trøndelag
Død
4. november 1945, Oslo
Virke
Litteraturforsker
Familie
Foreldre: Gårdbruker, poståpner og bankdirektør Haakon Rokseth (f. 1858) og Anne Asklund (f. 1872). Gift 28.7.1925 i Paris med professor Yvonne-Hélène-Jeanne Rihouët (17.7.1890–23.8.1948), datter av dommer Georges Rihouët og Hélène Lambert.

Peter Rokseth var den første i Norge som satte litteraturteoretiske problemer på den akademiske dagsorden. Han grunnla en estetisk-filosofisk tradisjon som åpnet for nye tanker utenfra og gjorde norsk litteraturvitenskap internasjonalt orientert.

Rokseth tok examen artium ved Trondheim katedralskole 1910. Etter forberedende prøve i filosofi 1911 reiste han ut, først til Montpellier og studier i provençalsk. Tilbake i Kristiania studerte han fransk litteratur og filosofi, hvorpå han 1915 drog til Mallorca, der han samlet materiale og skrev et grunnleggende arbeid om øyboernes jordbruksterminologi, publisert i Barcelona. 1916 og 1917 var han flere ganger i Paris, men ellers mest i Spania frem til 1921, bortsett fra et lengre opphold i Italia 1920, året da han ble universitetsstipendiat i romansk filologi i Kristiania. Høsten 1921 kom han til Norge igjen for en stund, og hadde da dessuten utgitt to artikler i fremtredende tidsskrifter om romansk språkhistorie og fonetikk. Reiser, alle slags studier og ingen eksamener preger disse formende årene i Rokseths liv. Fra 1923 var han i Paris mens han forberedte en doktoravhandling om den franske filosofen Condillac.

Condillac ble lagt bort, for da Rokseth 1927 ble engasjert som lektor i fransk ved universitetet i Oslo og begynte å forelese om den franske klassiske tragedie, var det isteden dette stoffet som på forbløffende kort tid ble omdannet til doktoravhandling. Professoratet i romansk filologi stod ledig, og man fikk beveget Rokseth til å ta sikte på dette, men først måtte han disputere. Den enkleste løsningen var å ta de ferske forelesningsmanuskriptene, og slik fikk Norge sitt første litteraturteoretiske verk: Den franske tragedie I. Den franske tragedieform. Corneille, publisert 1928. Doktordisputasen fant sted 8. februar 1929, og 22. februar samme år ble Rokseth utnevnt til professor i romansk filologi.

En av Rokseths opponenter ved disputasen var Francis Bull. Han stod for den historisk-biografiske metode som Rokseth kritiserte: Den snakker om noe annet enn sitt objekt og respekterer ikke grensene mellom litteraturen på den ene side og virkeligheten på den annen. Det litterære verket er, ifølge Rokseth, fundamentalt sett kunstferdighet, fiksjon, “poesi”. For å forstå dette poetiske, må man vite hva som utmerker det. Og en av særegenhetene er litteraturens uvirkeliggjøring. Daniel Haakonsen har påvist slektskapet mellom Rokseth og de russiske formalistene, som det imidlertid ikke er grunn til å tro at Rokseth hadde lest. Tre ting er vesentlige i Rokseths estetikk: All tenkning om litteratur må starte i “den umiddelbare estetiske nydelse”; det poetiske verket springer ut av et dypere sjeleliv enn den biografiske overflate; og dikterens samlede verker har en enhet, der det gjelder å finne de organiserende prinsipper. Rokseths teori om det litterære kunstverket foregriper strukturalismens søken etter lovmessigheter, og hans utvidelse av litteraturfeltet til også å omfatte estetikk, idéhistorie og kulturfilosofi peker frem mot senere dominerende retninger.

Doktoravhandlingen ble utgitt som første bind av et forespeilet tobindsverk. Den handlet om fransk klassisk tragedie generelt og Corneille spesielt. Annet bind, som skulle ta for seg Racine, kom aldri ut. Kanskje ble manuskriptet flammenes bytte da hotellet Rokseth bodde på, brant ned 1941. For han hadde hjem og familie i Frankrike, og når han kom til Oslo for å skjøtte sitt embete ved universitetet, tok han inn på hotell. Der veiledet han sine studenter, og mange er vitnesbyrdene om en vennlig og spennende samtalepartner.

Verker

  • Den franske tragedie, bd. 1: Den franske tragedieform. Corneille, 1928
  • Efterlatte skrifter (red. av G. Høst, E. Høst, D. Haakonsen og S. Rokkan), 1953
  • Filologens kall. Essays og studier (red. av A. Aarnes), 1992

Kilder og litteratur

  • HEH 1938
  • Stud. 1910, 1935, 1960
  • A. Sommerfelt: Minnetale i DNVA Årbok, 1946
  • D. Haakonsen: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • G. Høst: “Peter Rokseth som litteraturforsker”, i Norsk litteraturvitenskap i det 20. århundre. Festskrift til Francis Bull på 70-årsdagen, 1957
  • D. Haakonsen: “Metodiske motsetninger i norsk litteraturforskning”, i A. Aarnes og E. A. Wyller (red.): Litteraturforståelse. Diktning og kritikk, 1961
  • M. Skodvin og A. Aarnes (red.): Vi valgte fransk. Fransk på norsk grunn, 1986
  • D. Haakonsen: “Rokseth og det alternative ubevisste”, gjenopptrykt bl.a. i P. Rokseth: Filologens kall (se ovenfor, avsnittet Verker)

Portretter m.m.

  • Fotografisk portrett i Efterlatte skrifter, 1953