form for regional bedøvelse hvor lokalanestesimidler eller andre medikamenter sprøytes inn i epiduralrommet og bedøver nervene som passerer gjennom dette rommet. Epiduralrommet er atskilt fra ryggmargen og ryggmargsvæsken (spinalvæsken) med den harde ryggmargshinnen (dura mater), og inneholder nervefibrer som passerer til og fra ryggmargen (spinalnervene), samt blodkar, fett og bindevev.
Prosedyre. En spesialnål som stikkes inn i ryggen, enten mellom to ryggvirvler (midtlinjetilgang) eller litt til siden for ryggsøylen (paramedian tilgang), plasseres med spissen inne i epiduralrommet. En dose lokalanestesimidler sprøytes inn gjennom nålen. For gjentatt eller kontinuerlig tilførsel av medikamenter etter at nålen fjernes, tres et tynt plastrør (epiduralkateter) inn i epiduralrommet. Væske som sprøytes inn i epiduralrommet, brer seg oppover og nedover fra innstikkstedet. Utbredelsen er tilnærmet proporsjonal med volumet av væsken. Bare de nervene som ligger i det nivået som tilsvarer lokalanestesimiddelets utbredelse i epiduralrommet, blir lammet ved epiduralanestesi. (Spinalanestesi lammer alle nervene som har sitt utspring lavere enn anestesiens øvre grense.)
Nesten hele underkroppen kan bedøves ved å gi epiduralanestesi lavt i ryggsøylen (lumbal epiduralanestesi). Ved innsprøyting høyere opp (torakal epiduralanestesi), kan det bedøvede området bli som et bredt belte, med normal følelse på både over- og undersiden.
Virkning. Forskjellige typer nervefibrer påvirkes i ulik grad av lokalanestesimidler. Effekten av en epiduralanestesi (på smerte, berøring, muskellammelse og blodtrykk) vil derfor avhenge av hvilken konsentrasjon av lokalanestesimiddelet som anvendes. Epiduralanestesi med innsprøyting av lokalanestesimidler har lenge vært brukt i forbindelse med visse operasjoner i nedre del av buken og i bena, og som smertelindring ved fødsler. Metoden har også vært brukt til smertelindring etter operasjoner og ved andre smertefulle tilstander, anvendeligheten begrenses av tendens til lavt blodtrykk og muskellammelse. Den smertestillende effekten avtar ofte i løpet av få dager (takyfylaksi).
Innsprøyting av morfin og potente syntetiske medikamenter med morfinlignende egenskaper (opioider) i epiduralrommet kan gi smertelindring uten blodtrykksfall eller muskelsvakhet. Effekten av slike medikamenter begrenser seg ikke bare til utbredelsen av det innsprøytede volumet, og smertelindring oppnås med lavere medikamentdoser enn de som behøves ved konvensjonell bruk av slike medikamenter. Bruk av opioider på denne måten gir derfor generelt mindre sløvhet eller tretthet. Nedsettelse av respirasjonen kan imidlertid forekomme. Medikamenter som stimulerer såkalte alfa-adrenerge reseptorer (f.eks. adrenalin), har også en smertestillende effekt når de sprøytes inn i epiduralrommet.
Den smertestillende effekten av opioider og adrenalin er alene ikke tilstrekkelig ved operasjoner, men de utgjør et viktig supplement i smertebehandlingen for øvrig. Kombinasjonen lokalanestesimiddel – opioid, eventuelt supplert med adrenalin, gis ofte som gjentatt eller kontinuerlig innsprøyting i epiduralrommet mot smerter etter større operasjoner eller skader og mot visse typer kreftsmerter.