Barfothest – Hest som brukes uten tradisjonelt hovbeslag.

Barfothest – Hest som brukes uten tradisjonelt hovbeslag.. Begrepet 'Barfothest' oppsto rundt år 2000 som en direkte oversettelse av det engelsk-språklige begrepet 'Barefoothorse'. En barfothest er en hest som brukes uskodd og som ikke trenger jernbeslag på grunn av sunne og godt utviklede høver. En barfothest er altså en hest som ikke er beslått med den tradisjonelle jernskoen som har vært brukt som slitasjebeskyttelse under hestehoven siden Romertiden. Dersom en Barfothest på grunn av for mye nedsliting av høvene trenger slitasjebeskyttelse, må den bruke hesteboots (Hoof Boots) eller annen midlertidlig hovbeskyttelse.

Ideen bak konseptet 'Barfothest' er at barfotgang og bruk av alternativ hovbeskyttelse, helsemessig er et bedre alternativ for hesten, enn tradisjonelle jernbeslag.

Jernbeslag har siden de ble tatt i bruk, vært sett på som 'et nødvendig onde'. Jernbeslag gir ingen sjokkdemping ved hovens nedtramp. Jernbeslag begrenser hovkapselens bevegelse og utvidelse, og gir vevsnedbrytende vibrasjoner som forplanter seg til hovens levende vev. Spesielt er hovens lærhuder gjennom dette utsatt for degenerative krefter (Raynauds syndrom). Det at jernbeslag også gir ensidig randbelastning i hestehovens hovbase, er sett på som en annen degenerativ egenskap. Jernbeslag som festes med søm i hovkapselen hever hovbasens såle og stråle over underlaget. Fordi en jernbeslått hov ikke mottar den belastningen den er utviklet for, vil beslaget hindre hoven i å utvikle sitt potensiale. Det at jernbeslag fikserer hestehovens bevegelser og 'følger med' hovens vekst når den vokser seg lengre, er også sett på som en uheldig egenskap. Dersom hesteskoen får sitte på lenge (lenger enn 3-4 uker), vil den gradvis forflytte seg patologisk lenger og lenger frem foran den naturlige hovbasen, og gi belastninger og unaturlige påkjenninger som i verste fall invalidiserer hesten.

Ved å la hesten være barfot, vil hoven utvikle seg og gradvis tilpasser seg de bruksforholdene hesten lever under. Blir barfothøver for lange, vil hovkapselen sprekke opp og brekke av på naturlig vis uten å skade hovens indre strukturer. Blir den for mye slitt, kan hesten begrense slitasjen ved å velge underlag som er komfortable for den, og som øker hovveksten. Ved å gi hestens høver naturlige og egnede underlag å bevege seg på, og ved å bruke midlertidig hovbeskyttelse som Hesteboots, er det i dag mulig å bruke en hest fullt ut uten det helsemessig negative jernbeslaget. Hestens holbarhet som sports- bruks- og hobbydyr blir bedret og veterinærkostnader knyttet til hestens bevegelsesapparat blir minimale. 

Barfothest har vært en trend siden tusenårsskiftet, og ser ut til å fortsette å vokse ufortrødent videre. Nye profesjoner som Hovrøkter, Hovrtrimmer og Hovpleier er i god utvikling. Den første yrkesforeningen ble stiftet i 2008, og fikk navnet Norges Hovtrimmerforening (NHTF). Ved utgangen av 2009 hadde denne 120 registrerte medlemmer.