Tonika-do-metoden, undervisningsmetode for musikk. Utviklet på 1800-tallet i England, tilpasset i Tyskland i begynnelsen av 1900-tallet, innført i Norge (solfametoden) av Lars Søraas. Metoden går ut fra at det er intervallforholdet mellom tonene som er det dominerende i de fleste menneskers opplevelse av musikk, tonenavnene er derfor ikke knyttet til bestemte tonehøyder, men betegner tonenes relative avstand fra hverandre og fra en grunntone. Do–mi betyr altså ikke c–e, men en stor ters fra grunntonen i hvilken som helst skala. Spesielle hånd- og armbevegelser brukes for å anskueliggjøre de relative tonehøyder. Metoden brukes i korsangundervisning og i elementær musikkundervisning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.