Tonika-do-metoden, undervisningsmetode for musikk som har vært brukt i korsangundervisning og i elementær musikkundervisning. Den ble utviklet på 1800-tallet i Storbritannia, tilpasset i Tyskland i begynnelsen av 1900-tallet, innført i Norge (solfametoden) av organisten og sangpedagogen Lars Søraas.
Metoden går ut fra at det er intervallforholdet mellom tonene som er det dominerende i de fleste menneskers opplevelse av musikk. Tonenavnene er derfor ikke knyttet til bestemte tonehøyder, men betegner tonenes relative avstand fra hverandre og fra en grunntone. Do–mi betyr altså ikke c–e, men en stor ters fra grunntonen i hvilken som helst skala. Spesielle hånd- og armbevegelser brukes for å anskueliggjøre de relative tonehøyder.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.