spenningsdeler

Spenningsdeler er en passiv elektrisk krets som inngår i en større elektrisk krets, og som legger til rette for å dele en påført elektrisk spenning opp i flere mindre spenninger.

Figuren viser et enkelt eksempel på en spenningsdeler med to motstander (resistorer), R₁ og R₂, som er koblet i serie. Inngangsspenningen (U) legges over motstandsparet. Når det går strøm (inngangsstrøm) gjennom kretsen, etableres en utgangsspenning U₁ over R₁ og U₂ over R₂. Forholdet mellom U₁ og U₂ blir som forholdet mellom de elektriske mostandene R₁ og R₂. Da blir:

\(\begin{equation} U_{1}=U\cdot\frac{R_{1}}{R_{1}+R_{2}}\end{equation}\)

\(\begin{equation} U_{2}=U\cdot\frac{R_{2}}{R_{1}+R_{2}}\end{equation}\)

Så lenge motstandene har konstante verdier, vil utgangsspenningen over de to motstandene alltid utgjøre en konstant brøkdel av inngangsspenningen (U). Hvis kretsen lages slik at forholdet mellom R₁ og R₂ kan varieres, får vi en variabel spenningsdeler, som gjerne omtales som et potensiometer.

Spenningsdelere blir blant annet brukt til å etablere referansespenninger og til å redusere størrelsen på en spenning slik at den lettere kan måles.

Hvis utgangsspenningen utsettes for en last, vil det etableres en utgangsstrøm, og utgangsspenningen vil ikke lenger være stabil. For at den skal være tilnærmet stabil må utgangsstrømmen være en liten brøkdel av inngangsstrømmen. Ulempen med et slikt oppsett er at hoveddelen av den inngående strømmen går til spille i form av varme i motstandene.