Hodelus, insektunderart i ordenen ekte lus. Kroppen er gråhvit eller brun, langstrakt oval og 2–3 mm lang. Arten suger blod i hodebunnen bare på mennesket, ikke på dyr. I motsetning til kroppslus sprer hodelus ikke sykdommer.

Voksne lus er raske og vanskelige å få øye på, mens eggene er lettere å se, særlig ved kjemming av vått hår. Eggene legges tett inntil hodebunnen, spesielt i nakken opp mot issen og bak ørene der de limes fast til hårstråene. Klekkingen skjer etter 6–9 dager, men eggkapslene blir sittende. Egg som sees 5 mm eller lenger fra hodebunnen, er sannsynligvis gamle og tomme. Etter klekking gjennomgår lusen tre hudskifter før den blir voksen. Det går 9–12 dager fra hunnlusen kommer ut av egget til den har parret seg og selv kan legge egg. Den voksne lusen lever ca. 3 uker ,og i den perioden legger hunnlusen 5–8 egg per dag. Luseangrep ledsages ikke alltid av kløe. Kløe kan i andre tilfeller vedvare etter at lusene er bekjempet. Hodelus er vanligst om høsten med topp i oktober/november. Barn med langt hår er mest utsatt.

Etter at hodelus har vært sjelden i mange år, har det siden 1970-årene igjen blitt meget vanlig, særlig på barn fra 3–10 år, men også i den voksne befolkningen. Smitte skjer oftest ved hodekontakt, og hyppig hårvask og høy personlig hygiene er ingen garanti mot smitte. Da lusene krever varme fra hodebunnen og hyppige måltider, går de sjelden over i luer, skjerf og andre klær, men smitte via disse kan ikke utelukkes. En lus klarer seg inntil 48 timer utenfor et hode, men vil trolig være dødsdømt langt tidligere. Siden bevegelsene hemmes ved vanlig romtemperatur, vil smitte fra omgivelsene (som fra møbler, gulv og annet innbo) neppe finne sted. Vasking av gulv og rensing av møbler har derfor ingen forebyggende effekt. Derimot kan det ha en effekt å vaske kammer, børster og luer i vann på over 60 °C, legge dem i fryseren et døgn eller holde dem isolert ved romtemperatur i to eller flere døgn.

Angrep fra hodelus er ufarlig, men plagsomt og må straks bekjempes. Kun den med påviste levende lus skal behandles, mens nære venner eller familie undersøkes for lus eller luseegg ved hjelp av lusekam. Ved kjemisk bekjempelse skal det alltid behandles to ganger med 8–14 dagers mellomrom. Behandlingen kombineres gjerne med bruk av lusekam. Førstevalg i Norge er reseptfrie, flytende insektmidler med det aktive stoffet malation, men som ikke anbefales gravide, ammende og barn under ett år. Her kan midler med det aktive stoffet permetrin brukes, eller helst kun daglig kjemming i to uker med lusekam. Effekten av kjemming er avhengig av hvor grundig en gjør det. For spebarn vil snauklipping og god oppfølging med inspeksjon være et godt valg. I de senere år er det flere steder i verden oppdaget resistens hos lus mot malation og permetrin, og dette kan trolig være tilfelle også i Norge. Midler med ulike planteoljer kan ha en effekt, men det er dårlig dokumentert. Ulike silikonbaserte produkter virker lovende, og flere har god vitenskapelig dokumentasjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.