elektroerosiv bearbeiding

Elektroerosiv bearbeiding, forming av et arbeidsstykke ved hjelp av lokal avsmelting og fordampning, fremkalt av elektriske utladninger.

Prinsippet fremgår av figuren: Verktøyet, som i regelen er laget av en kobberlegering, mates mot arbeidsstykket med en avstand på 10–100 μm. Spalten mellom dem gjennomspyles av et dielektrikum, som kan være en tynn, vannfri olje eller deionisert vann. Verktøy og arbeidsstykke er forbundet med en elektrisk pulsgenerator som sender kraftige elektriske utladninger gjennom det væskefylte rommet, slik at materialet smelter og fordamper. Materialrester føres bort av væskestrømmen.

Elektroerosiv bearbeiding er langsom og blir kostbar sammenlignet med mekaniske metoder, men den er nøyaktig og kan bearbeide alle elektrisk ledende materialer, herunder herdet stål.

Prosessen har gjennomgått en betydelig utvikling siden den først ble lansert i 1950–60-årene. Erosjon av verktøyet har vært en utfordring, men er nå løst i maskiner utstyrt med løpende trådelektroder, der ny tråd med intakt tverrsnitt blir tilført i en kontinuerlig prosess. Elektrode eller arbeidsstykke er tilsluttet et numerisk styringssystem, som muliggjør programmert bearbeiding av kompliserte former. Overflatefinhet og presisjon er på linje med hva som kan oppnås ved sliping.