Samuel Hahnemann

Faktaboks

Samuel Hahnemann

Samuel Christian Friedrich Hahnemann

uttale:
hˈa:nəman
født:
10. april 1755, Meissen, Tyskland
død:
2. juli 1843, Paris, Frankrike

Samuel Hahnemann var en tysk lege og farmasøyt og regnes som homøopatiens stifter. Ifølge Hahnemann var sykdommene dynamiske forstyrrelser. Hahnemann beskriver en rekke prinsipper for behandling. To av de viktigste er similius similibus curantur (likt helbreder likt) og doses minimae (den minste dose er den beste). De symptomene som kunne observeres ved ulike sykdommer, ble ansett for å være et bilde av menneskets motstandskraft og altså ikke direkte forårsaket av sykdommen. Feber og diaré ble ansett som kroppens forsøk på å kvitte seg med sykdom. En måtte finne stoffer i naturen som kunne øke denne motstandskraften. Man lette derfor etter midler som gav tilsvarende symptomer når de ble gitt til friske personer. Middelet ble gitt i så svak dose som mulig for å unngå bivirkninger.

Hahnemann opplevde mange av samtidens medisinske behandlingsmetoder som blant annet årelating mer skadelig enn gavnlig. Han behersket flere språk og brukte sine språkkunnskaper til å oversette medisinsk litteratur. Oversettelsen av dr. William Cullens A Treatise on Materia Medica førte til oppdagelsen av det homøopatiske prinsipp at likt helbreder likt. I dr. Cullens legemiddelhåndbok var det beskrevet at kinin foruten å kurere malariafeber også fremkalte malarialignende symptomer. Hahnemann hadde praktisert i et sumpmarkområde og hadde god erfaring med kinin ved malaria. Han gjorde eksperimenter med kininbruk på seg selv, familiemedlemmer og kolleger og viste at dette førte til febersymptomer som forsvant så snart han sluttet å gi kinin. Fenomenet at et middel som var effektivt mot en sykdom, på samme tid fremkalte sykdommens symptomer hos friske mennesker opptok Hahnemann sterkt. Over 6 år utførte han og hans kolleger forsøk for å studere om dette kunne dreie seg om et underliggende prinsipp for alle legemidler. Oppdagelsene ble publisert som likhetsloven. I mange år praktiserte han med midlene i sin opprinnelige form før han begynte å eksperimentere med ulike doseringsmetoder. Det var da han oppdaget den spesielle fortynningsmetoden som han kalte potensering. (Les mer om dette i artikkelen om homøopati.)

På grunn av den heftige motstand han møtte hos apotekere og legekolleger måtte han oppgi sin praksis i Sachsen. Han flyttet i 1820 til Köthen i Anhalt og ble livlege hos hertug Ferdinand. I 1835 flyttet han til Paris, der han drev en blomstrende praksis til sin død. Hahnemann har beskrevet sin lære i Organon der rationellen Heilkunde (1810, revidert utgave 1833).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg