Philippe Pinel

Philippe Pinel var en fransk lege. Pinel har av mange blitt regnet som psykiatriens far, på grunn av hans innsats for å etablere en sinnssykepleie basert på medisinske prinsipper. Han var også en pioner i innføring av klinisk undervisning i medisinerutdanningen i Paris.

Pinel ble utnevnt til direktør ved anstalten Bicêtre i Paris i 1793, og i 1795 også ved anstalten La Salpêtrière. Samtidig ble han professor i medisin ved universitetet i Paris. I avhandlingen «Medisinsk-filosofisk avhandling om galskapen» fra 1801 beskrev han en klassifisering av sinnets lidelser i fire klasser, en framstilling som fikk stor betydning for den senere utviklingen av psykiatrien.

Pinels navn er i psykiatriens historie særlig knyttet til det han kalte en «moralsk behandling» av psykisk sykdom, og som i dag nærmest kan beskrives som en psykologisk behandling. En grunntanke var at veien ut av galskapen lå i å styrke pasientens moral og fornuft. Pinel innførte også tvangstrøyen i de institusjonene han var leder for, til erstatning for lenker, som så langt hadde vært brukt.

I sin samtid var Pinel like kjent for sitt arbeid med å formulere en systematisk sykdomsoversikt, en nosologi. Hans Nosographie philosophique ou La méthode de l'analyse appliquée à la médecine fra 1798 var blant de fremste av 1700-tallets sykdomssystematikker, som delte sykdommene inn i arter og klasser i likhet med øvrig biologisk systematikk. I dag er denne typen arbeider helt utdaterte.

I ettertid har det vært en betydelig mytedanning rundt Pinel, ved at det ble skapt et bilde, dels av hans elever, av at han egenhendig satte «de gale» fri. Historikere mener i dag at en betydelig del av æren for den nye tilnærmingen til sinnets lidelser tilfaller Jean-Baptiste Pussin (1746–1811), en ufaglært pleier som arbeidet ved Bicêtre allerede før Pinels utnevnelse, og som fortsatte å spille en viktig rolle under hans ledelse. Det var likevel Pinel som gjorde den moralske behandlingen kjent gjennom sine vitenskapelige publikasjoner.