Faktaboks

Christian Meyer Ross
Født
22. november 1843, Flekkefjord, Vest-Agder
Død
1. april 1904, Roma, Italia
Virke
Maler
Familie
Foreldre: Tollinspektør Lauritz Lassen Ross (1794–1872) og Helene Dorthea Meyer (1801–59). Ugift. Fetter (sønn av mors søster) og tremenning av Hans Ross (1833–1914) og Immanuel Ross (1842–1923; se NBL1, bd. 11).

Christian Meyer Ross spesialiserte seg på historiske sjangerscener, med bakgrunn i tysk og fransk akademisk maleri. Det meste av sitt liv var han bosatt i Roma, der han var kjent for sine elegante sosietetsportretter. Dette gjør Ross til en fremmedartet skikkelse i norsk sammenheng, og som kunstner har vært lite påaktet.

Ross vokste opp i Bergen, hvor faren var tollinspektør fra 1852. Allerede i skoletiden fikk han tegneundervisning hos maleren Johan Losting. 1862 ble han dimittert fra Bergen Latinskole, og året etter tok han anneneksamen ved universitetet i Christiania. Deretter arbeidet han en tid som huslærer. 1866 må han ha bestemt seg for kunstnerbanen, og om våren og sommeren fikk han tegneundervisning av billedhuggeren Brynjulf Bergslien. Høsten 1866 drog han til København, hvor han frem til 1869 studerte ved Det kgl. Kunstakademi under malerne Frederik Vermehren og Vilhelm Marstrand. En av hans medstudenter her var barndomsvennen Marcus Grønvold.

Høsten 1869 drog Ross og Grønvold til München, som de første norske malere av sin generasjon. I 1870-årene ble München det viktigste sentrum for norske kunstnere og kunststudenter, og etter hvert kom bl.a. Eilif Peterssen, Otto Sinding, Harriet Backer og en rekke andre. Ross var en sentral skikkelse i byens skandinaviske miljø, og blant hans nærmeste venner var Grønvold, Peterssen og Bjørnstjerne Bjørnson.

Etter å ha arbeidet en stund på egen hånd, noe som var vanlig, begynte Ross ved Det kgl. Bayerske Kunstakademi i begynnelsen av 1870, under historiemaleren professor Wilhelm von Diez, som også var Grønvolds og Peterssens lærer. Akademiet, under Karl von Pilotys ledelse, var dominert av et nytt, realistisk og fargesterkt historiemaleri. Ross' spesialitet i München-tiden og senere var historiske sjangerscener, det vil si bilder uten en bestemt handling, men med stemning og omgivelser fra tidligere tider. Her konsentrerte han seg om en realistisk gjengivelse av kostymer, tekstiler og andre historiske detaljer. Et hovedverk fra denne tiden er Luttspilleren, hensatt til italiensk 1500-tall. Disse motivene var inspirert av etablerte kunstnere i München, som f.eks. Arthur Georg von Ramberg og Louis von Hagn, og av gamle mestere.

1875–79 bodde Ross i Paris, hvor han arbeidet på egen hånd i atelieret. Her mottok han åpenbart inntrykk av den akademiske kunst man kunne se på Salonen, bl.a. Léon Bonnats og Charles Carolus-Durans portretter og Ernest Meissoniers kostymescener. Paris-tiden innebar dermed en videreføring av de konservative idealer som Ross kjente fra München. Ross malte også anekdotiske sjangerscener fra samtidige, borgerlige interiører.

1879 slo Ross seg ned i Roma. Her ble han en ettertraktet portrettmaler blant både kunstnere og den kosmopolitiske overklasse – ikke minst takket være sin evne til å gjengi sosietetsdamenes elegante kjoler. Somrene ble som regel tilbrakt i den lille byen Sora ved foten av Abruzzene, og Ross malte flere folkelivsscener derfra. Dit kom også andre skandinaviske kunstnere, som Eilif Peterssen og danske Peder Severin Krøyer. Ross døde i Roma 1904, visstnok etter et langt sykeleie.

På et tidlig tidspunkt ble Ross rost i aviskritikken her hjemme for å velge sine motiver fra “den dannede Klasse”, fremfor å fremstille “de evindelige Bondepiger”. Men i den norske kunsts naturalistiske og nasjonale idealer var det liten plass for denne typen kunst. Han ble etter hvert beskyldt for en være en overfladisk maler, et syn som lenge er blitt stående i oversiktsverker o.l., men som kanskje er modent for revisjon.

Verker

    Figurscener (et utvalg)

  • Luttspilleren, 1874–75, BKM
  • Kavaleren, 1870-årene, p.e.
  • Dame i åpen dør, 1878, RKM
  • Italiensk gategutt, 1881, p.e.
  • Firefisledreperen, ca. 1888, NG

    Portretter (et utvalg)

  • Fru Hermine Schou, født Kiær, i brudekjole, 1881, p.e.
  • Nini Roll Anker, 1892, Oslo Bymuseum
  • Jonas og Thomasine Lie, 1892, NG
  • Dagny Bjørnson, 1893–94, Aulestad, Gausdal
  • Bjørnstjerne Bjørnson, 1898, Aulestad
  • Friherrinne Alexandra Bildt, født Keller, 1890-årene, Museo Buoncompagni-Ludovisi, Roma

    Eget forfatterskap (et utvalg)

  • Syv Skilderier, Bergen 1892
  • Sora, i N. Rolfsen (red.): Norge. Norsk Kalender, 2. årg., 1895
  • Bjørnson, i Samtiden 1902

Kilder og litteratur

    Skriftlige kilder

  • L. Østby: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • L. Albrektsen: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • K. Ljøgodt: “Christian Meyer Ross (1843–1904). Forsøk på å rekonstruere et kunstnerskap”, i Ku&K nr. 1/2000
  • d.s.: biografi og billedomtaler i M. Lange og K. Ljøgodt (red.): Svermeri og virkelighet. München i norsk maleri, utstillingskatalog NG, 2002

    Upublisert materiale

  • Diverse brev, NBO
  • diverse søknadsskjemaer med biografiske opplysninger, RA og NGs dokumentasjonsarkiv

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Tegning av Eilif Peterssen, 1874; NG; gjengitt i Svermeri og virkelighet, s. 224
  • Maleri av d.s., 1879; NG; gjengitt sst., s. 217
  • Selvportrett, ca. 1880; Oslo Bymuseum; gjengitt i Ku&K nr. 1/2000, s. 24