I følge Bunsen og Roscoes resiprositetslov fra 1866 skal en filmemulsjons respons være den samme så lenge den totale eksponeringen holdes konstant, for eksempel hvis lysmengden halveres og dette kompenseres ved at tiden lyset får virke, fordobles.

I praksis har det vist seg at fotografiske emulsjoner viste til dels store avvik ved meget korte og meget lange eksponeringstider, såkalt resiprositetsavvik, med fargestikk, lavere kontrast og undereksponering som resultat. Dette gjaldt først og fremst fargefilm, ettersom svart/hvitt-filmene hadde større eksponeringsomfang.

Når belysningen var meget svak og en film trengte lange eksponeringer minsket den effektive lysfølsomheten i emulsjonen, og feilene måtte kompenseres ved f eks fargefiltre og overeksponering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.