Gunvald Aus arbeidet som ingeniør over hele verden i tiden før og etter 1900. I ettertid er hans navn først og fremst knyttet til Woolworth-bygningen i New York, USA, som var verdens høyeste bygning da den ble fullført 1913.
Gunvald Aus tilhørte det første kullet som gikk ut av Bergens tekniske skole (1879). Så drog han til Tyskland, til den tekniske høyskolen i München, der han tok eksamen 1882. Her traff han en annen nordmann, Sverre Dahm, og de ble nære venner. Hjemme i Norge ble Sverre Dahm ansatt ved jernbanen, mens Gunvald Aas ble assistent hos veidirektør Krag. Men de søkte større utfordringer, og 1883 drog vennene til Amerika. De fikk arbeid ved forskjellige ingeniørkontorer i New York, bl.a. hos den kjente amerikanske broingeniøren Theodore Cooper. 1888 ble Aas, som nå skrev seg Aus, ansatt i bedriften Phoenix Bridge Comp., Pennsylvania. Der traff han en tredje nordmann, Kort Berle, som også ble en god venn. Sammen med ham skulle Aus komme til å skape historie i utviklingen av skyskrapere.
I disse årene vant Gunvald Aus seg et navn som en fremragende ingeniør, og han fikk stillingen som Chief Engineer ved Treasury Department (finansdepartementet) i Washington, D.C. Her var han i seks år (1894–1900), og Berle ble hans “chief assistant”. I denne stillingen hadde Aus overoppsynet med konstruksjonen av alle bygninger oppført for republikkens regning mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Men til sine venners og bekjentes store forundring brøt han opp fra denne stillingen og drog til New York, der han åpnet sin egen forretning som rådgivende ingeniør.
Han var heldig. Theodore Cooper overdrog ham utførelsen av en enorm buebro i Costa Rica. Oppgaven omfattet utkast, tegninger og beregninger. Broen skulle føre en jernbane over en tusen fot dyp dal med et midtspenn på 450 fot mellom to mindre spenn, hvert på 250 fot. Det ble stadig flere broprosjekter, bl.a. en rekke viadukter på Cuba. Mer og mer gikk Aus imidlertid over til å levere utkast til fundamenteringsarbeider og stålkonstruksjoner til skyskrapere.
Bedriften vokste. 1909 ble Berle partner i firmaet Gunvald Aus Co., og 1913 ble det omdannet til aksjeselskap og ble snart et av de aller største i bransjen. Selve ingeniørarbeidet utførte de ikke, men de var tekniske konsulenter som stod for planleggingen. Listen over byggarbeider strekker seg over nesten to sider i Kenneth Bjorks bok om norske ingeniører i Amerika, Saga in Steel and Concrete. Blant oppdragene kan nevnes det nye posthuset i New York, som måtte bygges på søyler over jernbanespor, The U.S. Custom House, også i New York, og The U.S. Army Supply Base i Brooklyn, som omfattet et svært kompleks av bygninger og kostet mer enn 20 millioner dollar. Her er også skoler og universiteter, museer og kirker, biblioteker og hospitaler, banker og justisbygninger, parlamentsbygninger i flere stater, bl.a. i Washington, og en svær kai på mer enn 2000 fot med tre pirer ved Fort Mason i nærheten av San Francisco. Om denne skrev Sigurd Folkestad 1923: “Seks av de største krigsskibe kan her legge til paa en gang dersom japanerne skulde foraarsake en hurtig ekspedition til Hawaii eller Filippinerne.”
Også i andre deler av verden påtok firmaet seg oppdrag. Det stod for en kraftstasjon i Mexico, hospitalbygg i Kina, kontorbygg i India og fabrikker i Sør-Afrika, ja, endog for et frimurertempel i Manila. Men først og fremst er Gunvald Aus' navn knyttet til Woolworth-bygningen i New York, som Frank W. Woolworth bygde for fortjeneste fra sine billigbutikker. Da den stod ferdig 1913, var den verdens høyeste – eneste konkurrent var Eiffeltårnet. Grunnforholdene var uhyre kompliserte. Fundamentene bestod av 69 betongpillarer som ved såkalt pneumatisk fundamentering ble kjørt ned gjennom grus og sand, leire og rullestein, 110 fot under gaten og 73 fot under vannflaten i havnen. Selve bygningen var på 58 etasjer, de øverste i tårnets spir. Skyskraperen var absolutt brannsikker. Ytterveggene var kledd med terrakotta og de nederste med granitt, ellers var alt av jern, betong og trådglass. Det var bruken av stål til støtte for veggene som tillot konstruksjoner arkitekter aldri hadde drømt om, skrev Gunvald Aus.
I yngre år hadde Aus sagt at han ville trekke seg tilbake når han fylte 50. Han holdt nesten ord. 1910 kjøpte familien eiendommen Vennelslund i Vollen i Asker som feriested, og 1915 trakk han seg tilbake fra aktivt lederskap i bedriften og overlot ledelsen til Berle. Selv flyttet han til Norge for godt. Han var blitt amerikansk statsborger 1892, men 1917 ble han igjen norsk statsborger. Etter slitsomme år i Amerika fylte han tiden med arbeid i hagen og engasjerte seg i lokalpolitikken. Han var medlem av herredsstyre og formannskap 1923–28 og varaordfører 1923–25. Han var også formann i en lang rekke komiteer, bl.a. i komiteen for opprettelsen av de kommunale vannverk. I nekrologen heter det at han gjorde seg sterkt gjeldende for bygdas utvikling, om enn ikke i det tempo han var vant til fra Amerika.