sykdom med betennelse i musklenes små arterier (kjempecellearteritt).
Historikk
Polymyalgia rheumatica er en relativt nyoppdaget sykdom. De første typiske tilfellene ble beskrevet i 1888. Først etter den annen verdenskrig ble man for alvor oppmerksom på tilstanden, som viste seg å være ganske vanlig. Betegnelsen polymyalgia rheumatica, som brukes verden over, ble innført i 1957. I 1890 ble det beskrevet ett sykdomsbilde som ble kalt arteritis temporalis – betennelse i tinningarterien – som kan føre til blindhet. Det ble i 1950–60-årene klart at polymyalgia rheumatica kan være kombinert med og viser nært slektskap med arteritis temporalis.
Utbredelse
Sykdommen er meget sjelden hos individer yngre enn 50 år, og kvinner rammes hyppigst. Det inntrer ca. 15 nye tilfeller per år per 100 000 innbyggere over 50 år.
Symptomer
Pasienten begynner gradvis eller ganske plutselig å kjenne seg slapp, ute av form, og det kan utvikle seg vekttap. De kan ha lett feber og ha influensalignende symptomer.
Mer typisk enn disse generelle symptomer er stivheten av skulder- og hoftemuskulatur. Dette fører til vanskeligheter i dagliglivet, spesielt med av- og påkledning. Morgenstivhet uten uttalt leddaffeksjon sannsynliggjør diagnosen. På direkte spørsmål svarer pasienten oftest at de har inntrykk av at sykdommen sitter i musklene og ikke i ledd. Det er ikke muskelsvakhet, men smerter og stivhet som dominerer tilstanden. Det forekommer også leddsmerter, og det kan være tydelige, men vanligvis milde betennelsesreaksjoner, f.eks. i kneledd, håndledd og ankler. Leddgikt hos eldre kan starte med plager forenlige med polymyalgia rheumatica.
Hodepine er også vanlig symptom, og den kan være diffus eller lokalisert til tinningregionen. I de sistnevnte tilfeller kan det finnes tegn til betennelse i tinningarterien (arteritis temporalis).
Det alvorligste er synsforstyrrelsene som kan føre til tap av synet, ikke sjelden dobbeltsidig. Grener fra tinningarterien forsyner nemlig øyet med blod. Kliniske tegn på arteritis temporalis kan være varseltegn.
Også andre arterier kan være angrepet. F.eks. kan blodforsyningen til tyggemusklene bli hemmet. Det kan bli smertefullt å tygge, og det kan også være tungesmerter ved tygging.
Praktisk meget viktig er det at blodsenkningen (SR) nesten bestandig er meget sterkt forhøyet ved polymyalgia rheumatica, både om tilstanden er forbundet med arteritis temporalis eller ikke.
Det er andre, til dels alvorlige, sykdommer som kan starte med symptomer som kan minne sterkt om polymyalgia rheumatica. Derfor vil det i en del tilfeller være nødvendig med supplerende undersøkelser for å utelukke andre diagnoser.
Behandlingen
Behandlingen med kortikosteroider er vanligvis effektiv. Etter få dager forsvinner plagene, og sjansen for alvorlig øyeaffeksjon blir minimale. Pasientene skal ha kortison, som gis som tabletter. Man starter vanligvis med 15–25 mg prednisolon, og doseringen reduseres gradvis, avhengig av pasientens plager og fall i senkningsreaksjon. Sykdommen brenner til slutt ut, men dette kan ta meget lang tid, ofte mange år.