Énstatsløsning er betegnelse på en løsning av Palestina-spørsmålet som innebærer at det opprettes én stat innenfor det tidligere britiske mandatområdet Palestina. Denne løsningen står i motsetning til alternativet med to stater (tostatsløsningen) ved siden av hverandre, det vil si Israel og en selvstendig palestinsk stat.

Enstatsløsningen er siden tidlig på 2000-tallet framholdt, særlig fra intellektuelle palestinere, som et alternativ til den internasjonalt aksepterte tostatsløsningen. Den er, prinsipielt sett, samtidig den løsning den arabiske verden – og palestinerne – kjempet for fra før staten Israel ble opprettet i 1948 og perioden etter. Holdningen var at Palestina måtte frigjøres ved at den israelske staten ble eliminert, og at en palestinsk stat opprettes i hele det tidligere mandatområdet. Dette er fortsatt holdningen til enkelte radikale grupperinger i den palestinske nasjonalistbevegelsen, som Hamas og Islamsk Jihad.

De nyere argumentene for énstatsløsningen er dels prinsipielle og dels pragmatiske. De er dels prinsipielle ved at de tar til orde for én demokratisk stat uavhengig av rase og religion – som framholdes som uholdbare grunnlag for en statsdannelse; de er dels pragmatiske ved å ta utgangspunkt i politiske realiteter, hvor det anses som lite sannsynlig at det kan la seg gjøre å opprette en levedyktig selvstendig palestinsk stat i Gaza og på Vestbredden. Det siste skyldes ikke minst den økende mengden israelske bosettinger på palestinsk territorium på Vestbredden. Parallelt har den demografiske utviklingen i Israel gitt næring til diskusjonen ettersom en voksende palestinsk befolkning vil endre den etniske/kulturelle karakteren på den jødiske staten, der jøder vil kunne bli i mindretall. Allerede på 2010-tallet kunne man si at man hadde nådd et punkt hvor befolkningen i det tidligere palestinske mandatområdet (Israel, Vestbredden og Gaza) er fordelt cirka 50/50 mellom jøder og palestinere.

Løsningen med én stat som omfatter dagens Israel og Palestina (de palestinske selvstyreområdene) inklusive Jerusalem, kan anta flere former; enten én forent stat, eller varianter av en føderasjon eller også en israelsk-palestinsk konføderasjon. Det siste kan innebære en organisering av israelere og palestinere som to separate nasjoner innenfor én statsdannelse. Når en slik løsning er satt på dagsorden, skyldes det at den mangeårige fredsprosessen i Midtøsten ikke har lykkes i å komme fram til noen løsning, herunder at Oslo-avtalene ikke førte til den selvstendige palestinske staten de la til grunn.

Énstatsløsningen har tilhengere både blant israelere og palestinere, dels ut fra en oppfatning av at én demokratisk stat med like rettigheter for alle innbyggere er en både realpolitisk nødvendig politisk ønsket løsning – og i det lange løp en forutsetning for å skape sikkerhet og fred.

Andre har et motsatt utgangspunkt ved å se på motstand mot en tostatsløsning som en måte å hindre den andre part i å opprette eller opprettholde sin statsdannelse. Énstatsløsningen har størst tilslutning blant mer radikale grupper, og liten oppslutning blant israelere som med en slik løsning ser den unike jødiske israelske staten bli borte. Slik det blant palestinerne er grupper som fortsatt vil gjøre hele Palestina arabisk, finne det på den israelske høyresiden dem som tar til orde for en énstatsløsning som i praksis innebærer at Israel annekterer Vestbredden – for derved å beholde de bibelske områdene og de jødiske bosettingene.

Fra cirka 2020 tok denne debatten seg kraftig ettersom fredsprosessen fullstendig kollapset og det vokste fram en anklage om at Israel er skyldig i apartheid. Meningsmålinger på palestinsk side viser en økende støtte for en énstatsløsning, men den største gruppen i disse meningsmålingene er fortsatt de som støtter tostatsløsningen. Men trenden er at støtten til tostatsløsningen krymper, mens støtten til enénstatsløsning øker.

Ingen av de store palestinske eller israelske partier støtter en énstatsløsning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg