Åpen innovasjon omfatter at organisasjoner skaffer kunnskap og teknologi utenfra organisasjonen ved innovasjonsaktivitet og at resultater av aktiviteten kan utnyttes utenfor organisasjonen som har utviklet innovasjonen.

Åpen innovasjon står i motsetning til lukket innovasjon. Det siste begrepet betyr at innovasjonsaktivitet hovedsakelig skjer internt i en organisasjon. Formålet med det er blant annet å holde kontroll over alle deler av innovasjonsprosessen slik at kunnskap ikke lekker til konkurrenter.

Ved åpen innovasjon utfører organisasjoner mindre forskning og utvikling (FoU) og innovasjonsaktivitet internt, men skaffer mer kunnskap og teknologi utenfra. Det skjer blant annet gjennom kjøp av tjenester fra FoU-institutter og spesialiserte bedrifter, samarbeid med andre bedrifter som leverandører og kunder og oppkjøp av andre bedrifter med relevant kunnskap og teknologi. I tillegg kan resultater av innovasjonen, som nye produkter og tjenester, kommersialiseres utenfor egen organisasjon, blant annet gjennom lisenser og spinn-off av bedrifter. Det siste skjer når det det etableres en selvstendig organisasjon for å utnytte resultater av innovasjonsaktiviteten.

Utvikling av begrepet

Begrepet åpen innovasjon ble formulert og popularisert av Henry Chesbrough, som tok utgangspunkt i en historisk analyse av hvordan innovasjonsstrategier har utviklet seg i det 20. århundret, spesielt i USA. Hans poeng er at amerikanske konserner tidlig i århundret satset på å bygge opp sin innovasjonsvirksomhet innenfor eget konsern, slik at ny, proprietær teknologi kunne bli grunnlag for konkurransekraft. Ett klassisk eksempel er Ford Motor Company, som ble bygget opp som et mest mulig selvforsynt og med lukket produksjonssystem, og som drev produktutvikling og innovasjon som en integrert del av bedrifts- og markedsutviklingen.

Chesbroughs poeng er at den lukkede strategien over tid viste seg å ha betydelige dysfunksjoner, og at bedrifter over tid selv fant ut at det var nødvendig og fordelaktig å åpne seg opp mot andre bedrifter og mot eksterne forskningsmiljøer i sine forsøk på utvikling. Samtidig har systemet for høyere utdanning og forskning vokst sterkt gjennom det 20. århundret og kunnskap og teknologi utvikles i dag på mange steder og i mange miljøer. Mange bedrifter har i denne situasjonen funnet at konkurransekraft kan oppnås gjennom å være best og raskest til å finne fram til og utnytte resultater andre har skapt, og gjennom å tilby resultater av egen utviklingsinnsats til andre som kan gjøre seg nytte av dem.

Kritikk av begrepet

Chesbrough og kolleger har fremmet det syn at åpen innovasjon er et nytt paradigme i innovasjonsforskningen. Det er imidlertid et åpent spørsmål om tenkemåten er vesensforskjellig fra den tenkningen om innovasjon som er nedfelt i ulike teorier om innovasjonssystemer. Det er også problematisk å hevde at innovasjon frem til andre halvdel av det 20. århundret i overveiende grad sprang ut fra lukkede organisatoriske systemer. Det er i dag bredt akseptert i forskningen at innovasjon bare kan skje, og i stor grad har foregått, i samspill mellom mange ulike aktører. Blant annet framhever Oxford Handbook of Innovation fra 2005 at ‘et sentralt resultat fra innovasjonsforskning er at bedrifter sjelden innoverer i isolasjon (side 180, oversatt fra engelsk).

To poeng i Chesbroughs analyse synes likevel å stå seg: For det første at store konserners satsing på å bygge lukkede utviklings- og produksjonssystemer har vist seg lite fruktbar i mange situasjoner. For det andre at vitenskapelige resultater og metoder har fått stadig større utbredelse, og at dette er viktig for hvordan innovasjonsprosesser foregår i moderne samfunn.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Chesbrough, H. W. (2006). Open innovation: The new imperative for creating and profiting from technology. Harvard Business Press.
  • Chesbrough, H., Vanhaverbeke, W., & West, J. (Eds.). (2014). New frontiers in open innovation. Oxford University Press.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg