Ål

Ål. Når ålen vandrer fra ferskvann til saltvann, skifter den farge. Den får sølvhvit buk og svart rygg, og kalles da blankål.

Ål
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Ålefamilien er en fiskefamilie i ordenen ålefisker. Familien omfatter 19 arter som hovedsakelig er utbredt i alle varme og tempererte hav, unntatt i det østlige Stillehavet og det sørlige Atlanterhavet. I Norge finnes én art, ål.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Anguillidae

Beskrivelse

Typiske åler mangler bukfinner, og rygg- og gattfinne danner en sammenhengende finnebrem. Gjellespaltene er dekket av hud slik at gjellene kun her én liten spalte/åpning på hver side. Dette gjør at ål kan leve lenge på land, siden gjellene kan holde godt på fuktigheten. Huden er dekket av mange små skjell og mye slim. Slimlaget gjør også at ålen kan holde på vannet i kroppen når den er på land.

Gyting

Alle ålene gyter i havet. For de fleste artene har det vært et mysterium hvor de gyter, men omfattende undersøkelse har identifisert gyteområdene til flere av artene i den senere tid. Gytingen skjer i åpent hav, gjerne over store dyp, og i nærheten av store strømsystemer.

Eggene gytes pelagisk (det vil si i de frie vannmassene), og egg og larver drives så med havstrømmene. All gytemoden ål dør etter gytingen.

Larvestadiet

De nyklekte larvene er båndformet og gjennomsiktig. De har fått navnet leptocefalus fordi man tidlig trodde dette var en egen art (Leptocephalus). Larven driver med strømmen til den når et kontinent.

Forvandling

Når den når sitt kontinent gjennomgår larvene en forvandling (metamorfose) slik at de får den klassiske åleformen. I starten er de uten pigment, og kalles glassål. Glassålen søker inn mot kysten og grunt vann. Svært mange søker også inn i ferskvann der de oppholder seg inntil de når kjønnsmoden alder.

En slik vandring mellom et gyteområde i havet og et oppvekstområde i ferskvann kaller vi katadromi. Selv om ålen kalles en katadrom art, så er ål fullt i stand til å gjennomføre livet sitt i saltvann, noe mange arter, blant annet vår europeiske ål, gjør.

Kjønnsmoden alder

Når ålen har nådd kjønnsmoden alder (og størrelse) endrer de igjen morfologi og fysiologi og starter vandringen tilbake til gyteområdet sitt. Hunnen er alltid større og eldre enn hannene.

Fiske

Biologien hos de fleste artene er meget dårlig kjent. Flere arter er gjenstand for fiskerier, og flere er også viktig oppdrettsfisk.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

ålefamilien
Anguillidae
Artsdatabanken-ID
42578
GBIF-ID
2949

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg