åk

En vanlig type åk består av et trestykke der det i endene er festet en vidje, kjetting eller leddet jernstang med en krok i enden. Av denne typen er det to varianter i Norge. Vanligst er åket som hviler på begge skuldre. Det har ofte en kraftig utsparing for nakke/hals og kan på undersiden være formet etter skuldrene. Et annet ganske vanlig åk har en form som et ganske rett trestykke som er bredest på midten. Dette åket ble båret over den ene skulderen, slik at den ene børen ble båret foran kroppen, den andre bak.

Det er ikke uten grunn at åk mange steder kalles vassåk. Først og fremst ble det brukt til å bære vann eller andre varer som ble fraktet i bøtter. Med bøtter var det lett å justere vekten, slik at den ble lik på begge sider.

En enklere form for åk ble laget av et selvvokst emne, som gikk i en bue over skulderen. I enden var det en krok, hvor det kunne henges en sekk eller kasse. Dette var et åk som særlig ble brukt av menn.

Når sild eller fisk skulle fraktes hjem fra fjæra, ble fisken ofte båret i en smal kasse på ryggen. Kassen hadde et hull øverst, som kroken på børtreet ble stukket gjennom. I Romsdal brukte man en kipe, kalt kase, til å bære fisk. Den ble båret med en kaskjepp.

• bøtte
• kipe

• Dybdahl, Audun (1990). Fra stav til stasvogn. Landveis fremkomst- og transportmidler på Innherred. Utgitt av Steinkjer Museum.