Øye stavkirke

Øye stavkirke

Øye stavkirke
Av /Arfo forlag.
Øye stavkirke

Øye stavkirke

Øye stavkirke
Av /Arfo forlag.
Øye stavkirke 1968 (kolorert)
Øye stavkirke i 1968, noen år etter gjenoppbyggingen var ferdig.
Av /Nasjonalbiblioteket.

Øye stavkirke er en stavkirke i Øye i Vang i Valdres, ved nordvestenden av Vangsmjøse. Kirken er trolig opprinnelig fra 1100-tallet. Den ble revet cirka 1747, men ble gjenoppført i årene 1953–1965 på grunnlag av bygningselementer som i 1935 ble funnet i sognekirken som står i nærheten.

Utvendig er Øye stavkirke en enkel, rektangulær kirke med bratte, spontekte saltak over skipet og koret. Koret i øst er smalere og lavere enn skipet og avsluttet med apsis. Rundt det hele løper svalganger med et større oppbygg for hovedinngangen i vest og en enklere gavl foran sørportalen.

Stavkonstruksjon

Både koret og skipet har enkel konstruksjon med hjørnestaver, veggsvillramme med planker og en øvre ramme med doble stavlegjer.

Takverket er rekonstruert med takstoler av samme type som i andre stavkirker i Valdres, med sperrer, saksesperrer og hanebjelke, og med nedfelte langsgående åser.

Innvendig har skipet en uvanlig løsning med fire frittstående staver midt i rommet. De er forankret i to grunnstokker på tvers av skipet og avbundet med tenger til langveggenes stavlegjer. Øverst er midtromsstavene avbladet og forbundet med takverket, men i dag uten noen konstruktiv funksjon. Spor kan tyde på at de er kuttet av. Muligens kan de ha båret tårn eller takrytter.

Merker i den bevarte mønekammen tyder på at det har vært et oppbygg på taket. Kirkeregnskapene fra 1600-tallet omtaler i alle fall flere ganger et tårn på kirken, men det er usikkert hva slags utforming det har hatt. En liknende konstruksjon med fire midtromsstaver uten forhøyet midtrom er kjent fra Vang stavkirke i nabosoknet. Den kirken står i dag i Polen. Løsningene i Øye og Vang har vært diskutert som mulige eksempler på en utvikling fra jordgravde stolpekirker med midtromsløsninger. En slik teori bygger på flere usikre forutsetninger, blant annet i tolkningen av sporene fra Urnes og Lom. Både Øye og Vang har dessuten hatt en svært omtumlet bygningshistorie, og bygningenes kildeverdi er derfor høyst uklar og lite utforsket. Mer håndfast er parallellen arkitekten Håkon Christie trekker til andre kjente tårnbærende konstruksjoner, som i de forsvunne kirkene i Stangvik på Nordmøre og Hof i Solør.

Eksteriør

Øye stavkirke

Den ene portalen fra Øye kirke er rikt skåret med bladverk og stengler. Muligens har den tidligere hatt løver på kapitelene. Bladrosetten midt i åpningen er særtrekk.

Øye stavkirke
Av /via Arfo forlag.

To portaler er bevart fra stavkirken, rester av en vangeportal og en enklere søyleportal. Begge er i dag på Kulturhistorisk museum i Oslo. Både portalene og kirken er til dels rekonstruerte.

Vangeportalen

Av vangeportalen er bare deler av vangene bevart. Her møter vi en dyrekjedekomposisjon uten ranker, men med langhalsede og langhalede drager som fletter seg i hverandre oppover vangene. Motivet er kjent fra den tidligere nabokirken i Vang og portalene i Vågå, Rennebu og Ringebu. Elementer av dyrekjede finnes også i Torpo og Hedalen, men vangeportalen i Øye har liten direkte likhet med andre kjente portaler, blant annet mangler søylemotivet. Muligens kan den ses som en videreutvikling av nordportalen i Urnes. Det har vært vanlig antatt at portalen har hatt nøkkelhullformet åpning slik som Urnes, og slik er portalen rekonstruert i kirken i dag. Nyere undersøkelser tyder på at det ikke er riktig, og at portalen har hatt en form for rett avslutning.

Søyleportalen

Søyleportalen er ulik vangeportalen både i skurd og motiver. Den har ranker og bladformer på søyleskaftene og rankekjede på arkivolten. Et særtrekk er en bladrosett som henger ned i døråpningen. Muligens har portalen også hatt frittstående løver på kapitelene, slik det er kjent fra liknende portaler i blant annet Lom og Borgund.

Interiør

Øye stavkirke

Interiøret sett mot øst. Korskilleveggen er lukket slik den trolig var opprinnelig. Portalen er kopi av en av kirkens to portaler som i dag er på museum

Øye stavkirke
Av /Arfo forlag.

Deler av inventaret ble flyttet over til den nye kirken i 1747, og finnes i dag i den rekonstruerte stavkirken.

Et større krusifiks står på alteret, trolig har det en gang i tiden hengt over korbuen. Krusifikset, som er overmalt i senere tid, hører hjemme i en større gruppe skulpturer omtalt som 'Balkegruppen', etter en skulpturgruppe i Balke kirke på Toten. Den viser sterk innflytelse fra fransk skulptur fra omkring 1260–1270 og finnes over store deler av Øst-Norge.

Kirken har også en relativt enkel smijernslysekrone fra middelalderen.

Et malt alterfrontale med Maria og barnet i midtfeltet er i dag på Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Frontalet er sterkt medtatt, men regnes som et kvalitetsarbeid med påvirkning fra engelsk maleri. Trolig ble det laget i Bergen omkring 1325. Opprinnelig stammer det fra den tidligere Thomaskirken på Filefjell og kom til Øye da Thomaskirken ble revet i 1808. Det samme skal være tilfellet med den tønneformete døpefonten. Den er i tre, skåret av ett emne. Dekoren med enkle riller på tvers ser ut til å etterlikne et lagget kar. Fonten er datert til 1290–1410.

Historie

Øye stavkirke

Kirken under gjenreisningen i 1953. En del materialer som var til overs etter restaureringen av Heddal stavkirke, ble brukt i Øye.

Øye stavkirke
Av /via Arfo forlag.

Øye stavkirke ligger i dag ved nordvestenden av Vangsmjøse, på flaten mellom vannet og veien mot Filefjell. Kirkestedet er ikke gammelt, i middelalderen lå kirken lenger ned mot vannet.

Kirken slik den står i dag, ble rekonstruert i årene 1953–1965 med utgangspunkt i gjenfunne deler av middelalderens stavkirke. Bygda fikk ny tømmerkirke i 1747 litt lenger opp fra vannet, og stavkirken ble da revet. Da grunnmuren til tømmerkirken ble reparert i 1935, dukket det fram en mengde materialer under gulvet. Det viste seg å være i alt 156 deler av den gamle stavkirken, blant annet det meste av stavskjelettet, som sviller, staver og grunnstokker. Den nye stavkirken ble reist med de gamle delene og supplert med nye deler og overskytende materialer etter restaureringen av Heddal stavkirke.

Kirken er nevnt første gang i skriftlige kilder i 1347, men ble nok bygd før den tid. Portalene har vært lite framme i forskningen, og det foreligger ingen presis stilhistorisk datering. Vangeportalen er muligens fra utpå 1200-tallet; søyleportalen er trolig yngre, kanskje fra en ombygging av kirken.

Kart

Øye stavkyrkje
Øye stavkyrkje
Av .

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Anker, Leif: Kirker i Norge, b. 4: Middelalder i tre: stavkirker, 2005, 288-91, isbn 82-91399-16-6
  • Hermundstad, Knut: Øye stavkyrkje, 1965

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg