Østlendingen er en lokalavis som utkommer i Elverum. Avisen ble grunnlagt i 1901 og eies av Amedia, som er majoritetsaksjonær, og andre mindre aksjonærer.
Østlendingen dekker Østerdalen fra Elverum/Våler i sør til Tynset/Os i nord, samt Trysil og Engerdal.
Mediehuset Østlendingen er en del av Amedia AS og omfatter også Ringsaker Blad, SolungAvisa og Hamar Dagblad.
Den økonomiske krisen i Østlendingen i 1969 var hard, og hver femte stilling i avisen ble fjernet. Gjennom prosessen var to personligheter trådt fram – Andreas Hagen og Thor Solberg, som på hver sin måte skulle spille en nøkkelrolle for avisen. Karikaturen «Byggmester Solberg» er tegnet av Oddmund Mikkelsen i Hamar Arbeiderblad. Under sjefredaktør Hagen kom Østlendingen i fokus som en radikal Senterpartiavis, med kritikk av markedskreftene og motstand mot Senterpartiets regjeringssamarbeid mot høyre. Den seinere sjefredaktør Solberg ledet fra 1969 den økonomiske og administrative «ryddesjauen», og en teknologisk modernisering som endret arbeidsdelingen mellom ulike fagprofesjoner i avisen. Dette nybrottsarbeidet skapte nye fagpolitiske avtaler som i dag fortsatt har betydning innen avisbransjen.
Østlendingen ble grunnlagt i 1901. Avisen var tidligere en Senterpartiavis, nå uavhengig. Tabloidformat fra 1987. Nettavisen ostlendingen.no startet våren 2000.
En av avisens mest kjente medarbeidere var Dagfinn Grønoset, som var ansatt i avisen fra 1939 til 1974. I perioden 1968–1994 var Andreas Hagen en markert sjefredaktør.
Østlendingen ble til som organ for Arbeiderdemokratene i maktkampen om Venstre i Elverum. Avisens politiske profil var preget av nasjonaldemokratiske og sosialradikale verdier, med et tydelig forsvar av småbrukernes interesser. I unionsstriden med Sverige agiterte den for republikk og mot kongedømme. Rett etter oppstarten tok Magnus Hamlander over som redaktør. Under hans ledelse fikk avisen en markant kulturprofil, som sammen med lokalstoffet og en aktiv næringslivsprofil etablerte avisens dominans i regionen. Fra 1919 kom den ut som dagsavis, men økonomiske problemer gjorde at den to år seinere ble overdratt til Bondepartiet.
Under redaktør Olav Eide gikk avisen inn i harde konfrontasjoner med arbeiderbevegelsen, men etter hvert ble denne høyreradikale profilen kraftig dempet. I 1935 gikk avisen inn for kriseforliket, og fram mot utbruddet av andre verdenskrig var den en av de mest markante motstanderne av fascismen blant Bondepartiets aviser.
Østlendingen ble under de første krigsdagene i 1940 bombet, men ble raskt satt i drift. Under og etter krigen fikk den en betydelig opplagsøkning som la grunnlag for oppkjøp av mindre lokalaviser. Avisens styrke lå i at den nå var et betydelig kulturorgan, et markant partiorgan og et organ for næringslivet – først og fremst jord- og skogbruksnæringen.
I 1968 fikk avisen store økonomiske problemer, men en storstilt redningsaksjon fra bondeorganisasjonene og Senterpartiet reddet avisen. Samme år tok Andreas Hagen over som sjefredaktør, og sammen med den seinere sjefredaktøren Thor Solberg innledet de en teknologisk modernisering av avisen som til tider var langt framme i europeisk målestokk. På 1970-tallet kom Østlendingen i fokus som organ til den indre opposisjonen i Senterpartiet, men etter hvert ble båndene til partiet løsnet. På 1990-tallet ble avisen dratt inn i maktspillet mellom aviskonsernene, og det lokale avissamarbeidet i Mjøsregionen brøt sammen. Etter strid med medieinvestorer valgte ledelsen å la seg kjøpe opp av Orkla-konsernet for å sikre stabil drift. Men i 2006 solgte Orkla-konsernet sine interesser til det britiske medieselskapet Mecom, noe som førte til usikkerhet rundt avisdriften.
| 1999 | 20782 |
|---|---|
| 2000 | 20573 |
| 2001 | 19784 |
| 2002 | 19617 |
| 2003 | 19772 |
| 2004 | 19833 |
| 2005 | 19970 |
| 2006 | 19679 |
| 2007 | 19514 |
| 2008 | 19142 |
| 2009 | 18181 |
| 2010 | 17607 |
| 2011 | 17031 |
| 2012 | 16475 |
| 2013 | 16036 |
| 2014 | 15299 |
| 2015 | 14462 |
| 2016 | 14820 |
| 2017 | 15083 |
| 2018 | 16538 |
| 2019 | 16415 |
| 2020 | 16831 |
| 2021 | 16033 |
| 2022 | 15477 |
| År | Opplag |
|---|---|
| 1920 | 7000 |
| 1932 | 6000 |
| 1950 | 12803 |
| 1960 | 14998 |
| 1970 | 17250 |
| 1983 | 25424 |
| 1991 | 27004 |
| 1998 | 24954 |
| 2008 | 19142 |
| 2016 | 12553 |
| 2020 | 16831 |
Til og med 2016 er opplagstallene for papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Opplagstallene er de som rapporteres til Mediebedriftenes Landsforening i andre halvår.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.