Faktaboks

Østgrønland

Grønlandsk: Tunu

Østgrønland er et vanlig brukt navn på det om lag 115 000 kvadratkilometer store, isfrie landområdet langs Grønlands østkyst der nordmenn tidligere hadde betydelige fangstinteresser.

Alt fra slutten av 1880-årene hendte det at norske fangstfolk overvintret her, men først fra 1920-årene av fikk denne virksomheten et mer varig preg. Størst betydning hadde fangst av polarrev. Myggbukta radio og meteorologiske stasjon (73° 29ʹ n.br., 21° 34ʹ v.l.) ble opprettet i 1922. Under det internasjonale polarår i 1932–1933 opererte ytterligere fire norske stasjoner på østkysten. Av disse var Torgilsbu i drift helt til 1940. Fangstvirksomheten ble i ganske stor grad samordnet med vitenskapelig utforskning og kartlegging.

En langvarig strid mellom norske og danske interesser og krav tilspisset seg da nordmenn i 1931 okkuperte området mellom 70° 30ʹ og 75° 40ʹ n.br., som de kalte Eirik Raudes Land. Saken ble brakt inn for den mellomfolkelige domstolen i Haag, som i 1933 tilkjente Danmark suvereniteten over hele Grønland. En avtale av 1924, som sikret visse norske rettigheter på Østgrønland, gjaldt helt frem til 1967. Den kontinuerlige norske overvintringsvirksomhet i området opphørte imidlertid alt i 1959, da stasjonen Myggbukta ble nedlagt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg