Ungarn (Økon. kart: industri)

Industri.

Av /Store norske leksikon ※.
Ungarn (Økon. kart: mineraler og energi)

Mineralforekomster og energi.

Av /Store norske leksikon ※.
Ungarn, landskap

Mindre gårdsbruk i Alföld, et lavtliggende sletteland i den sørøstre delen av Ungarn. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Ungarn, næringsliv

Etter kommunismens fall og overgangen til markedsøkonomi, startet en rekke utenlandske firmaer markedsføring i Ungarn. Bildet viser en butikk i Budapest som selger varer fra det franske juvelfirmaet Cartier. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Balatonsjøen er den største innsjøen i Mellom-Europa. Sjøen er islagt om vinteren, men om sommeren har området et varmt og solrikt klima. Langs sjøen finnes mange turist- og badesteder.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Ungarn ble medlem av EU i 2004. Landets bruttonasjonalprodukt (BNP) er på 177,34 milliarder amerikanske dollar (USD) (2022). I perioden 2012–2022 økte BNP med 37,7 prosent. BNP per innbygger utgjør 14 350 euro, hvilket er 49,7 prosent av gjennomsnittet av de 27 EU-landene (2022). I forhold til nabolandene som er medlemmer av EU, er Ungarns BNP per innbygger 38 prosent av Østerrikes BNP per innbygger og 66 prosent av Slovenias BNP per innbygger, men omtrent det samme som Kroatias BNP per innbygger (2022). Arbeidsledigheten var på 3,6 prosent, og inflasjonen utgjorde 14,7 prosent i 2022. Den offentlige gjelden utgjorde 96,1 prosent av BNP i 2020.

Historisk bakgrunn

Ungarn har gjennomgått en utvikling fra sentralstyring av økonomien til dagens situasjon med markedsøkonomi. Sentralstyringen av økonomien ble fra 1968 erstattet med et system basert på desentralisering, med utviklingen av en sosialistisk markedsøkonomi som mål. Statlig planlegging og «utvikling av markedet» skulle harmoniseres. Reformene medførte en rask forbedring av levestandarden. I 1980–og 1990-årene ble det innført ytterligere endringer for å videreutvikle et privat næringsliv. Det private næringslivet spiller en viktig rolle i landets økonomi, og det er stor interesse for utenlandske investeringer i Ungarn.

Primærnæringer

Primærnæringene bidrar med 3,9 prosent av BNP (2017).

Jordbruk

Ungarn har lange tradisjoner som jordbruksland, men tiden etter andre verdenskrig har vært preget av overgang til industri og tjenesteytende næringer. Sysselsettingen i jordbruket er siden 1980-årene blitt kraftig redusert. Produktiviteten har økt betraktelig, likeså kunstgjødselforbruket og mekaniseringsgraden.

Størstedelen av åkerarealet nyttes til korndyrking, som særlig dominerer øst for Donau. De viktigste jordbruksproduktene er mais, hvete, bygg, poteter, solsikke, sukkerbeter og ris. Vindruer dyrkes i de gamle vinområdene på sørskråningene ved Tokaj, Eger og Balaton, men mesteparten av produksjonen kommer fra landet mellom Donau og Tisza.

I provinsene Borsod, Abanj og Zemplén i den nordøstlige delen av Ungarn ved elvene Bodrog og Tisza har det vært produksjon av tokaj-druer siden 1561. I 2002 ble 13 255 hektar av dette området oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Det er betydelig husdyrhold, spesielt storfe og svin.

Skogbruk

22,5 prosent av landets areal er dekket av skog (2021). Skogbruk drives mest i fjellstrøkene og bidrar med om lag fire femtedeler av landets årlige behov. Resten må importeres. Staten eier 55 prosent av skogene, mens 44,5 prosent eies av private og 0,5 prosent av kommuner.

Fiske

Fiske foregår i elver og innsjøer. Det drives fiskeoppdrett, hovedsakelig av karpe, både i dammer og innsjøer. I 2021 utgjorde den samlede fangst av fisk 4601 tonn, mens fiskeoppdrettsproduksjonen var på 17 847 tonn. Det er utarbeidet en plan for opptrapping av fiskeoppdrettsnæringen for perioden 2019–2030, som innebærer at produksjonen i 2030 vil utgjøre 23 300 tonn.

Bergverk, energi

Med unntak av bauxitt har Ungarn beskjedne forekomster av mineraler. Brunkull og lignitt utvinnes. Særlig utvinnes mengder av brunkull i «kullaksen», som strekker seg diagonalt gjennom Ungarn, fra Balaton til Sajódalen. Trass i en viss produksjon av petroleum må store mengder råolje og naturgass importeres.

Energi

Det samlede forbruket av energi har endret seg lite etter 1990. Forbruket av primærenergi var 1 exajoule i 2022, som utgjorde 111,2 gigajoule per capita (GJ/cap). Naturgass og petroleumsprodukter er de viktigste energikildene med en andel på til sammen 64 prosent. Andel fornybar energi var 14 prosent. 69 prosent av energiforbruket i 2022 var basert på fossile energikilder, en nedgang fra 85 prosent i 1990. I samme periode har utslippet av klimagasser gått ned fra 6,3 tonn CO₂ per innbygger (t CO₂/cap) til 4,3 t CO₂/cap. Gjennomsnittet for Europa er 5 t CO₂/cap.

Ungarn inngår i EUs strategi for å øke andelen fornybar energi, og har et langsiktig mål om å oppnå karbonnøytralitet innen 2050. I 2020 vedtok Ungarn en ny lov som gjorde målet om nullutslipp i 2050 til et lovkrav.

Elektrisitetsforsyningen

Etter 1990 har veksten i elektrisitetsforbruket økt med i gjennomsnitt 1 prosent per år. Per innbygger var sluttforbruket 4700 kWh i 2022. Produksjonen av elektrisk energi var 35,5 terawattimer (TWh). I tillegg måtte landet importere 12,1 TWh (netto), hovedsakelig fra Slovakia og Ukraina.

Rundt 45 prosent av kraftproduksjonen kom fra landets fire kjernereaktorer. Regjeringens plan er å øke andelen kjernekraft til rundt 60 prosent. I 2022 ble det besluttet å bygge to nye russiske kjernereaktorer med anleggsstart i 2025. Andelen fossil energi i kraftmiksen er 33 prosent. I løpet av de siste årene har det kommet inn et betydelig innslag av kraftproduksjon basert på solenergi, som i 2022 utgjorde 13 prosent. Produksjonskapasiteten for solkraft økte fra 26 megawatt (MW) i 2016 til 4,8 gigawatt (GW) i 2022, og målet for 2030 er 6 GW.

Industri

Industrien bidrar med 31,3 prosent av BNP (2017).

Etter andre verdenskrig ble tungindustrien prioritert i Ungarn, som i de andre østeuropeiske landene. Etter hvert har imidlertid landet utviklet en industriell bredde med blant annet langt større vekt på produksjon av forbruksvarer. Særlig etter 1976 har det vært lagt vekt på å modernisere industrien. Nesten halvdelen av industrisysselsettingen er lokalisert i Budapest-området. Industrien omfatter IT, samt produksjon av næringsmidler, tekstiler, kjemikalier, medisiner, kjøretøyer og deler til kjøretøyer.

Tjenesteytende næringer

De tjenesteytende næringene bidrar med 64,8 prosent av BNP (2017).

Turisme

Inn- og utreisereglene ble liberalisert i 1964–1965. Dette resulterte i en opptrapping av turismen, som er blitt en betydelig kilde til utenlandsk valuta. Budapest, Balaton og de mange varme kildene trekker tallrike besøkende. Antall turister til Ungarn var 61,4 millioner i 2019. På grunn av koronavirus-pandemien ble antall turister til Ungarn redusert til 31,6 millioner i 2020 og til 30,7 millioner i 2021. Turismen tok seg opp igjen i 2022, da 46,3 millioner turister besøkte Ungarn.

Utenrikshandel

Ungarns eksport utgjorde 148,229 milliarder USD i 2021, mens importen beløp seg til 147,557 milliarder USD. Landet hadde med dette overskudd på handelsbalansen på 672 millioner USD.

I 2021 hadde Ungarn størst eksport til følgende fire land: Tyskland (27 prosent), Romania, Italia og Slovakia (alle tre land 5 prosent). De viktigste eksportvarer er biler og bildeler, kjemikalier, medisiner, kringkastings- og videoutstyr, tekstiler og næringsmidler.

I 2021 hadde Ungarn størst import fra følgende land: Tyskland (25 prosent), Kina, Polen og Østerrike (alle tre land 6 prosent), Tsjekkia, Slovakia, Italia og Nederland (alle fire land 5 prosent). De viktigste importvarer er maskiner og utstyr, transportmidler, råolje, raffinerte oljeprodukter, naturgass, elektrisitet og næringsmidler.

Samferdsel

Et tett jernbanenett stråler ut fra Budapest. Linjelengden er på 7687 kilometer (2020). Veinettet er på 216 443 kilometer. Ungarn har 1622 kilometer indre vannveier, med elvene Donau og Tisza som de viktigste. Budapest er den viktigste havnen. Ungarn har fem internasjonale flyplasser. Budapest Liszt Ferenc internasjonale lufthavn, som er 16 kilometer sørøst for hovedstaden, er den største flyplassen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg