Sveits (Kart: økon. aktivitet)

Økonomisk aktivitet

Av /Store norske leksikon ※.

Sveits er et høyt industrialisert land, samtidig som landet i en internasjonal sammenheng har en meget betydelig servicesektor. Servicesektoren domineres av finans- og forsikringsvirksomhet med et svært godt utbygd bankvesen både når det gjelder organisasjon og utbredelse. Landets politiske stabilitet, den sterke sveitserfrancen og «Bankgeheimnis» (sveitsiske banker er bare i unntakstilfeller – ved mistanke om kriminelle aktiviteter som terrorisme, organiserte forbrytelser og skattesvindel, forpliktet til å gi opplysninger om sine kunder) har tilført bankene mye utenlandsk kapital. De to storbankene UBS (United Bank of Switzerland) og CS (Credit Suisse) hører til de ledende finanskonsernene i verden. Innen servicesektoren har også turismen tradisjonelt vært viktig i Sveits, og den har de siste årene vært av økende betydning.

Sveits' økonomi har ekspandert betydelig i det meste av tiden etter andre verdenskrig, og med unntak for årene først på 1990-tallet og 2009 har den også siden århundreskiftet vist realvekst til tross for svingningene i den internasjonale økonomien. I perioden 1990–2010 økte Sveits' nasjonalprodukt med gjennomsnittlig 0,9 prosent årlig i faste priser, mot 0,8 prosent årlig i folketallet i samme periode. Senere har veksten i nasjonalproduktet vært høyere; mellom 2010 og 2019 økte det med gjennomsnittlig 1,7 prosent årlig, mot 1,0 prosent årlig i folketallet.

I 2019 var BNP per innbygger 81 994 USD i Sveits, mot 75 420 USD i Norge. Dette ga de to landene henholdsvis andre- og fjerdeplass på lista over land med høyest BNP i verden.

I Sveits bidro landbruket i 2020 med snaut én prosent av BNP og knapt tre prosent av yrkesbefolkningen, industrien (inkludert bergverk og bygge- og anleggsvirksomhet) med 42 prosent av BNP og snaut 21 prosent av sysselsettingen, mens tjenesteytende næringer bidro med 57 prosent av BNP og vel 76 prosent av yrkesbefolkningen. Arbeidsledigheten i Sveits var 4,6 prosent i 2020 (årsgjennomsnitt).

Jord- og skogbruk

Sveits, Husdyr

Husdyrhold og melkeproduksjon er en viktig næringsvei i Sveits, noe som blant annet skyldes landets topografi og høyde over havet. Jordbruksarealet består for størstedelen av eng og beiteland. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Vindyrking ved Genévesjøen

Vindyrking ved Genèvesjøen

Jordbruket er, særlig som følge av landets topografi og høyde over havet, i vesentlig grad et husdyrbruk. Jordbruksarealet utgjør totalt 36 prosent av landets areal, men bare 25 prosent av totalarealet er dyrket jord i egentlig forstand, resten er fjellbeiter, vesentlig i alpeområdene (2019). Brukene er gjennomgående små og middelstore; gjennomsnittsarealet per bruk i 2019 var 208 daa (dekar) jordbruksareal, og 14 prosent av brukene hadde dette året et dyrket areal på mindre enn 50 daa.

Av bøndenes inntekter faller noe over halvparten på husdyrholdet og noe under halvparten på planteproduksjonen. Av åkerlandet benyttes noe over halvparten til korndyrking, og vel halvparten av dette igjen til dyrking av hvete. Grensen for hvetedyrking går ved cirka 1200 meter over havet, bygg, havre og rug noen hundre meter høyere. Ellers dyrkes særlig fôrvekster, poteter, oljevekster, sukkerbeter, frukt, grønnsaker og vindruer. Frukt-, grønnsak- og vindyrking drives i de lavereliggende dalførene, særlig i Valais og Ticino. Vin produseres ellers ved Genfersjøen og langs foten av Jurafjellene. Av den samlede produksjonen av åkervekster finner størstedelen sted i Mittelland.

Avkastningen i jordbruket er betydelig, men produksjonen dekker ikke mer enn vel halvparten av det innenlandske behovet for landbruksprodukter. Sveits er imidlertid selvforsynt med melkeprodukter, kjøtt og hvete. Jordbruket nyter godt av subsidier, prisgarantier og importkontroll, og bøndene er garantert en inntekt tilsvarende industriarbeiderlønn. De viktigste landbrukspolitiske problemene er knyttet til liten gjennomsnittlig bruksstørrelse, topografien, stedvis meget sterk oppstykking av arealene og fraflytting av gårder i de mest avsidesliggende strøkene av landet. Jordbruket drives ofte i kombinasjon med utleie til turistformål, industriarbeid og dels også skogsarbeid.

Skogarealet utgjør noe under en tredel av landets totalareal. Relativt mest skog har kantonene i Jurafjellene og i For-Alpene. En stor del av skogen er offentlig eid, det meste av lokale forvaltninger; staten eier bare en beskjeden andel av skogen.

Bergverk, energi

Barrage de la Grande Dixence
Med sine 285 meter er Grand Dixence-dammen verdens høyeste. Dammen gir energi til fire kraftstasjoner.

Sveits er generelt fattig på malmer, metaller og fossilt brensel. Utenom steinbrudd og produksjon av sand og grus er bare salt- og sodautvinning av betydning.

Energi

Etter 1990 har det ikke vært noen vekst i energiforbruket i Sveits, og regnet per innbygger har forbruket sunket med 25 prosent. Tilsvarende har energiintensiteten i landets økonomi falt fra 2,2 gigajoule (GJ)/1000 USD i 1990 til 1,3 GJ/1000 USD i 2020 (tall fra IEA).

I 2020 var forbruket av primærenergi 0,985 exajoule (EJ). 46 prosent av forbruket var basert på de fossile energikildene naturgass og petroleumsprodukter, som i det alt vesentlige må importeres. Fornybare energikilder og kjernekraft, regnet som primærenergi, bidro begge med rundt 27 prosent.

Elektrisitetsforsyningen

Vannkraft er Sveits' eneste energikilde av betydning, og bidrar i et normalår med rundt 55 prosent av landets produksjon av elektrisk energi. I 2020 var elektrisitetsproduksjonen 71,5 terawattimer (TWh) der kjernekraft sto for 34 prosent. Etter 2010 har det også skjedd en gradvis utbygging av kraft basert på solenergi, som i 2020 utgjorde 3,5 prosent. Sluttforbruket av elektrisk energi har endret seg lite de siste 30 årene og var 7 200 kWh per innbygger i 2020.

Sveits vedtok i 2017 en ambisiøs plan for en mer bærekraftig energiproduksjon. I denne sammenheng spiller en videre utvikling av vannkraften en viktig rolle, noe som er ment å skje gjennom opprusting av eldre vannkraftverk, bygging av nye, større anlegg og ikke minst ved bygging av småkraftverk. Det satses for øvrig på en vesentlig oppgradering av overføringsnettet. Landet har en betydelig kraftutveksling med utlandet, blant annet for å sikre energiforsyningen gjennom vintermånedene. På årsbasis er det imidlertid gjennomgående balanse mellom eksport og import av kraft.

Fra slutten av 1960-årene skjedde det en betydelig utbygging av kjernekraft- og større varmekraftverk i Sveits. Etter vedtak i Bundesrat i 2011 er det imidlertid besluttet å ikke bygge flere kjernekraftverk frem mot 2050. Det er likeledes vedtatt at driften av dagens kjernekraftverk bare vil bli videreført så lenge de sveitsiske tilsynsmyndigheter for kjernekraft (ENSI) finner det forsvarlig. Det vil heller ikke bli bygget varmekraftverk i denne perioden. Det er satsingen på vannkraft og andre fornybare energikilder som har muliggjort en slik gradvis utfasing av kjernekraft og konvensjonell varmekraft.

Industri

Sveits (Industri) (CERN)

Hovedkvarteret til den intereuropeiske forskningsorganisasjonen CERN ligger like utenfor Genève. Bildet viser en enorm magnet som inngår i eksperimentene knyttet til LHC-prosjektet (se CERN). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Sveits

Fabrikkanlegget til Roche Holding (tidligere F. Hoffmann-La Roche & Co. Ltd.). Denne gigantiske farmasøytiske fabrikken i Basel beskjeftiger flere tusen ansatte. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

På grunn av mangel på innenlandsk råstoff er industrien i svært stor grad innrettet mot høyt foredlede produkter. Bedriftene er gjennomgående små og mellomstore. Flere bedrifter er blant de fremste i verden på sine områder, og sveitsisk industri har etablert seg i en rekke land, dels ved datterselskaper og andre former for eierinteresser, dels ved salg av knowhow, lisenser og lignende. I den sveitsiske industrien skiller tre bransjer seg ut; disse er (andelen av industriens sysselsetting 2019): verkstedindustri (51 prosent), nærings- og nytelsesmiddelindustri (12 prosent) og kjemisk, herunder farmasøytisk industri (12 prosent).

Verkstedindustrien består blant annet av produksjon av data- og elektriske/elektroniske produkter, optiske og medisinsk-tekniske produkter og urindustri, dessuten en betydelig produksjon av maskiner, blant annet kontormaskiner, maskinverktøy, generatorer og annet kraftverksutstyr, dieselmotorer, tekstilmaskiner, med videre, samt metallvarer. Sveits har også en ikke ubetydelig produksjon av transportmidler, blant annet jernbanemateriell og traktorer.

Sveits har mistet noe av sin tidligere dominerende rolle i internasjonal urproduksjon, særlig på grunn av konkurranse fra Japan og andre land i Sørøst-Asia på rimelige elektroniske ur. Landet holder imidlertid fortsatt posisjonen som en av verdens ledende ureksportører, først og fremst av kvalitetsur. Urindustrien er lokalisert til Jurafjellene og området ved foten av disse, særlig i byene La Chaux-de-Fonds, Biel, Grenchen og Le Locle, samt i Genève. Denne beliggenheten må ses på bakgrunn av den betydelige innvandringen av franske hugenotter på 1600- og 1700-tallet, en gruppe med mange dyktige håndverkere som la grunnlaget for den senere verdenskjente, sveitsiske urindustrien.

Også den kjemiske industrien spiller en stor rolle internasjonalt; særlig gjelder dette den farmasøytiske industrien, som i betydelig grad er lokalisert til Basel. Flere av verdens betydeligste farmasøytiske konsern har sete i Sveits (Novartis, Roche Holding, Sandoz med flere). Av annen kjemisk industri av betydning merkes produksjon av fargestoffer, landbrukskjemikalier, med videre. For øvrig ga utbyggingen av rørledninger for olje og gass støtet til en økende innenlandsk raffinering av petroleum fra midten av 1960-årene.

Innen næringsmiddelindustrien merkes særlig den internasjonalt kjente produksjonen av blant annet sjokolade, ost og spedbarnsmat (for eksempel Nestlé S.A., som har hovedsete i Vevey). Næringsmiddelindustrien for øvrig er i stor grad rettet mot hjemmemarkedet. Sveits har ellers en viss vinproduksjon; den er hovedsakelig lokalisert til kantonene Valais og Vaud.

Tekstil- og bekledningsindustrien i Sveits har lange historiske tradisjoner, først og fremst i de østlige deler av landet, fremfor alt i St. Gallen. De ulike distriktene har sine spesialiteter som bygger på lokale håndverkstradisjoner. Ettersom Sveits er et høykostland, har tekstil- og bekledningsindustrien gått tilbake i flere tiår, men er fortsatt, særlig lokalt, av adskillig betydning.

Turisme

Sveits, St. Moritz

St. Moritz i Ober-Engadin, kanton Graubünden, er et ettertraktet feriemål både om sommeren og vinteren.

Av /NTB Scanpix ※.

Sveits er med sin storslåtte natur et av Europas fremste turistland. Turisttrafikken startet tidlig i landet, allerede tidlig på 1800-tallet kom de første turistene til områdene ved Genfersjøen, noe senere til sjøene i de sentrale delene av landet og til alpedalene lenger øst. Mot slutten av århundret hørte næringen til en av de viktigste inntektskildene i Sveits. I dag bidrar turisttrafikken til mellom åtte og ni prosent av Sveits' handelsbalanse, og turistnæringen står, direkte og indirekte, for rundt ti prosent av den totale sysselsettingen i landet. Turismen i Sveits har i atskillig grad dannet forbilde for utviklingen av turisme i mange andre land.

De viktigste turiststrøkene finner man i høyalpene i sør og sørøst, i skogkantonene i de sentrale strøkene av landet, og ved Genfersjøen. Flere steder her er turistnæringen en hovednæring. Hotellstandarden er høy; jernbaner, fjellbaner og skitrekk er bygd ut i sterkere grad enn kanskje noe annet land i Europa. Turisttrafikken er svært stor, til tross for landets relativt høye prisnivå; i 2019 var det i alt 56,6 millioner liggedøgn ved de sveitsiske overnattingsstedene, hvorav 71 prosent var utenlandske gjester. Det er beregnet at turisttrafikken i Sveits bidrar med 19,5 milliarder sveitserfranc årlig eller 2,8 prosent av bruttonasjonalproduktet (2019).

Utenrikshandel

Sveits (Jord- og skogbruk)

Sveitsisk ost eksporteres over hele verden. Sveitserosten, som særlig fremstilles i det sentrale Sveits (Emmental og Gruyère) anses for en av verdens fineste oster. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Sveits

Selv om landets urindustri i senere år har mistet noe av sin betydning, er Sveits likevel blant verdens ledende ureksportører. Gjøkuret er en sveitsisk spesialitet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Sveits har et begrenset areal og mangel på de fleste råvarer og fossilt brensel, og i tillegg er ikke landet selvforsynt med matvarer. Disse forholdene har, sammen med beliggenheten sentralt i Europa, bidratt til at landet har en stor utenrikshandel i forhold til folketallet. Eksporten består hovedsakelig av høyt foredlede industriprodukter.

Sveits har tradisjonelt hatt et betydelig importoverskudd; i 1960-årene lå vareimporten gjennomsnittlig cirka 20 prosent over vareeksporten. Fra midten av 1970-årene ble dette overskuddet sterkt redusert, og fra 1990-årene av har Sveits stort sett hatt eksportoverskudd. I 2019 lå vareeksporten tolv prosent over vareimporten etter verdi.

Sveits har dessuten betydelige inntekter på kapital og en del tjenesteytende virksomhet, for eksempel ved renter på utenlandske lån, lisensinntekter, turisttrafikk, transitthandel, eksport av elektrisk kraft, med videre, noe som vanligvis gir store overskudd på betalingsbalansen. Dette har ført til en svært sterk stilling for sveitserfrancen og har regelmessig ført til en økt verdi av denne.

Av Sveits' vareutførsel etter verdi i 2019 bestod i alt 61 prosent av de tre varegruppene kjemisk og farmasøytisk industri, instrumenter, ur og maskiner, samt elektrotekniske produkter. Den farmasøytiske/kjemiske industrien for øvrig stod alene for 37 prosent av landets vareutførsel dette året.

I innførselen til Sveits spiller disse tre varegruppene til sammen en langt mer beskjeden rolle; de hadde i alt 43 prosent av Sveits' innførsel etter verdi i 2019. Dette skyldes først og fremst at den farmasøytiske/kjemiske industrien dette året med ti prosent av importen ligger langt under dens andel av eksporten. Andre viktige innførselsvarer i Sveits er metaller, maskiner, instrumenter og elektrotekniske produkter, transportmidler, petroleumsprodukter og landbruksvarer.

Tyskland er den klart viktigste handelspartneren når det gjelder både eksport og import. I 2019 kom 20,7 prosent av Sveits' import fra Tyskland, mens 15,3 prosent av landets eksport gikk til Tyskland.

De viktigste eksportlandene etter Tyskland, alle med mer enn fem prosent av Sveits' samlede eksport, er USA, Storbritannia, Kina, Frankrike, India og Italia. Viktigste importland etter Tyskland, alle med mer enn fem prosent av Sveits' samlede import, er Italia, Frankrike, USA, Storbritannia, Kina og De forente arabiske emirater.

Samferdsel

Sveits

Sveits ble tidlig et gjennomgangsland for trafikken mellom Italia og Mellom-Europa, og har et godt utbygd kommunikasjonsnett. Dette eldre bildet viser riksveien langs Urner See, som står i forbindelse med Luzerner og Vierwaldstätter See. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Sveits

Sveits har en rekke jernbaner. Bildet viser tannhjulsbanen til fjellet Jungfraujoch i Berner Alpen, en av landets mange smalsporete jernbaner. Den er den høyest beliggende jernbanen i Europa, og når opp til 3454 meter over havet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Av /KF-arkiv ※.

Sveits har et svært godt utbygd kommunikasjonsnett. Siden landet ligger så sentralt i Europa, har vei- og jernbanenettet en stor del internasjonal gjennomgangstrafikk, noe som setter store krav til kapasitet. Det er et viktig trekk i Sveits' samferdselspolitikk å beholde denne trafikken, men på landets egne premisser når det gjelder miljøet. Målet er å få mest mulig av transporten over på tog. Dette skjer innen rammen av det såkalte NEAT-prosjektet (Neue Eisenbahn-Alpentransversale; nye gjennomfartsårer gjennom Alpene) som tar sikte på å høyne transportkapasiteten samtidig som miljøet skjermes.

NEAT-prosjektet, som er den største samferdselssatsingen i Sveits, har åpnet for en omfattende togtransport av tunge kjøretøy som både gir raskere trafikkavvikling og sikrere transport, samtidig som det gir et langt lavere forbruk av ikke-fornybar energi. De viktigste elementene i prosjektet er de nye såkalte basistunnelene gjennom Lötschberg og St. Gotthard; dette er nye tunneler som er mye lenger enn de gamle og derfor ikke behøver å gå opp i de høydene over havet som de gamle, kortere tunnelene krevde. Den nye Lötschberg-tunnelen åpnet i 2007 (med ett av de to løpene), og den nye St. Gotthardtunnelen sto ferdig i slutten av 2017.

Sveits ble tidlig et gjennomgangsland for trafikken mellom Italia og Mellom-Europa. På 1800-tallet kom utbyggingen av alpeovergangene til kjørbare veier for alvor i gang, og ved stadige forbedringer har de nådd en imponerende standard når man tar topografien i betraktning. Det finnes tre helårsforbindelser gjennom Alpene; Store St. Bernhard, St. Gotthard og San Bernardino, alle med betydelige tunneler under fjellovergangene. I lavlandet er veinettet svært tett. Et hovedproblem på veisektoren er kapasiteten på gjennomgangsveiene. Et spesielt trekk ved transporten i Sveits er de mange togtransportene av biler, ikke bare over fjellovergangene om vinteren.

Når det gjelder fjellovergangene, se artikler om Alpene og de enkelte passene.

Jernbanene i Sveits var fra først av helt privat drevne. På begynnelsen av 1900-tallet ble de fleste større selskapene slått sammen til et statseid selskap, Schweizerische Bundesbahnen (SBB; på fransk/italiensk henholdsvis CFF og FFS). I de senere år er jernbanenettet i stor grad utbygd til dobbeltspor, til å tåle høyere hastigheter (200 kilometer i timen) og gjøre reisene mer bekvemme. I alt har landet et jernbanenett på rundt 5340 kilometer, noe som omfatter både de statlige og private jernbanene, både normalsporede (rundt 3850 kilometer) og smalsporede (rundt 1490 kilometer) linjer; sistnevnte inkluderer 127 kilometer med tannhjulsdrift.

De største «private» selskapene er drevet av enkeltkantoner i nært samarbeid med statsbanene. Spesielt for jernbanedriften i Sveits er at den er helt elektrifisert. På det private nettet finner man ved flere alpeoverganger en kombinasjon av vanlig fremdrift (smalsporet) og tannhjulsdrift. For øvrig finnes en mengde lokale selskaper som driver rene fjellbaner, mest kjent er kanskje tannhjulsbanen til Jungfraujoch (se Jungfrau), den høyest beliggende jernbanen i Europa (toppstasjonen 3454 meter over havet).

Basel er en betydelig elvehavn, og over denne går om lag ti prosent av Sveits' utenrikshandel. De viktigste lufthavnene i Sveits er Zürich (Kloten), Genève (Cointrin) og Basel (St. Louis som ligger på fransk side av grensen), alle med internasjonal trafikk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg