Økonomi og næringsliv i Romania

Bidraget fra primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske til bruttonasjonalproduktet var i 2018 på fire prosent. Betydningen for sysselsettingen er langt større. I 2017 arbeidet 21 prosent av de sysselsatte i primærnæringene, og da vesentlig i jordbruket. Selv om andelen fortsatt er stor i europeisk sammenheng, har den blitt kraftig redusert også i Romania, fra 74 prosent i 1950, 49 prosent i 1970 og 33 prosent i 1996.

Romania har en rekke energikilder, metalliske malmer og ikke-metalliske mineraler, men er likevel ikke selvforsynt med mineralske produkter sett under ett. Jordolje er kjent i Romania fra 1400-tallet. Kommersiell utvinning i større målestokk begynte på 1800-tallet. Enkle raffinerier ble etablert fra 1840, mens et av verdens første moderne raffinerier ble bygd i Râfov ved Ploiești i 1857. Før første verdenskrig hadde Romania verdens fjerde største produksjon av råolje (etter USA, Russland og Mexico). Størst årlig produksjon var det midt i 1970-årene med 15 millioner tonn. Deretter er det produsert stadig mindre, og landet er blitt nettoimportør av olje. I 2022 var produksjonen av råolje 3 millioner tonn (tilsvarende 126 petajoule (PJ)), mens importen var over dobbelt så stor (384 PJ). Oljefeltene ligger spredt på sør- og østsiden av Karpatene, samt på den rumenske kontinentalsokkelen i Svartehavet (produksjon siden 1987). Ploieşti er landets tradisjonelle oljehovedstad. Det rumenske statsoljeselskapet Petrom ble privatisert i 2004 med det østerrikske OMV som hovedaksjonær.

Utvinning av naturgass begynte i 1911. Gassen finnes dels ved oljefeltene, dels i rene metangass-felt i Transilvania, dels i Svartehavet. Produksjonen var i 2022 8,8 milliarder kubikkmeter, tilsvarende 352 PJ. Gassen føres i rørledninger til byene, hvor den brukes i husholdningene og i industrien.

Kullproduksjonen i Romania startet på midten av 1800-tallet. Både steinkull og brunkull har vært utvunnet. Produksjonen var i 2022 129 PJ (tilsvarende rundt 4,4 millioner tonn kullekvivalenter). De viktigste steinkullfeltene har vært i Sør-Karpatene ved Petroşani (Jiudalen) og Anina (nær Reşiţa), de viktigste brunkullfeltene ved Târgu Jiu (Rovinari og Motru) og Oradea. Gruveindustrien var i kommunisttiden en næring som myndighetene satset mye på. Mange nye gruver ble åpnet. Fra midten av 1990-årene har næringen vært preget av nedleggelser med masseoppsigelser av arbeidere. Hele lokalsamfunn er i praksis blitt lagt øde. Bare i Jiudalen sank tallet på gruvearbeidere fra 45 000 til 20 000 på tre år (1996–1999), en utvikling som siden har fortsatt. Utvinningen av jernmalm gikk kraftig tilbake fra begynnelsen av 1990-årene og har nå opphørt. Det meste kom fra Hunedoara-området. Salt har vært utvunnet siden romertiden. I dag er det drift ved Suceava, Turda og på øst- og sørskråningene av Karpatene. Selv om Romania har lange tradisjoner med utvinning av gull, har det ikke vært noen produksjon siden 2006. Det foreligger planer om ny drift. Utvinning av bly, sink og bauxitt er avviklet. Kobbermalm utvinnes fortsatt ved Abrud i Transilvania.

Romania har varierte og betydelige egne energikilder i form av råolje, naturgass, kull og vannkraft, men er likevel ikke selvforsynt med energi. I 2018 ble 33 prosent importert. Samtidig har energiforbruket over tid har hatt en annen utvikling enn i mange andre land, der vekst har vært hovedtendensen. For da mye av kommunisttidens kraftkrevende storindustri ble lagt ned i Romania fra 1990-årene, sank energiforbruket så mye at det selv med senere vekst fortsatt er lavere enn i 1989. I 2022 var forbruket av primærenergi 1318 petajoule (PJ), som var nær halvparten av forbruket i 1990. Per innbygger tilsvarer det 42,7 GJ. Petroleum og naturgass er de viktigste energikildene, som bidrar til at fossil energi utgjør en høy andel av energimiksen (72 prosent). Da landet har et forholdsvis lavt energiforbruk, er utslippet av klimagasser likevel moderat (3,7 tonn CO₂ per innbygger).

Bidraget fra industrien (inkludert bygg og anlegg) til bruttonasjonalproduktet (BNP) var i 2018 på 29 prosent. I 2017 arbeidet 32 prosent av de sysselsatte i disse næringene, derav 23 prosent i industri og 8 prosent i bygg og anlegg. De viktigste industribransjene regnet etter sysselsetting (2017) er tekstil-, beklednings- og lærvareindustrien (inkludert sko) med 228 000 ansatte, bilindustrien med 183 000 ansatte, og næringsmiddel-, drikkevare og tobakksindustrien med 177 000 ansatte. Andre viktige industrier er plast og mineralsk industri, metall- og metallvareindustri, maskinindustri, trelast- og trevareindustri, møbelindustri, og petrokjemisk, kjemisk og farmasøytisk industri. Romania har også en betydelig dataindustri og elektrisk utstyrsindustri.

Før andre verdenskrig var industrien beskjeden, men likevel med enkelte bransjer av betydning som næringsmiddel-, kjemisk, metallurgisk, tekstil- og treindustri. Etter andre verdenskrig hadde landet en sterk industrivekst med vekt på tungindustri.

Etter kommunistregimets sammenbrudd i 1989 gikk industriproduksjonen kraftig tilbake, og mange storbedrifter ble etter hvert lagt ned som følge av ulønnsomhet og nye markedsforhold, foreldet produksjonsutstyr eller problemer knyttet til privatiseringen. Mens stålproduksjonen i 1987 var på 13,9 millioner tonn og i 2003 på 5,7 millioner tonn, var den i 2018 på 3,6 millioner tonn. Et annet eksempel er sementproduksjonen, som har hatt en betydelig nedgang fra 13,6 millioner tonn i 1986 til 8 millioner tonn i 2016. Celluloseproduksjonen var tradisjonelt en viktig bransje, men den siste fabrikken ble nedlagt i 2009. En industrigren som startet i samarbeid med vestlige interesser i kommunisttiden, er bilindustrien. Denne industrien har vokst etter kommunismens fall og er i dag blant landets viktigste. Mye går til eksport. Den største fabrikken er ved Pitești med bilmerket Dacia. Produksjonen startet i 1968 på lisens fra Renault. Fra 1999 er Renault eier. Bedriften har størst omsetning av alle rumenske bedrifter. I Craiova har det vært produsert biler i samarbeid med Citroën siden 1976 (bilmerket Oltcit), i 1994 overtok Daewo. Fra 2008 er Ford eier av fabrikken.

Bidraget fra tjenesteytende næringer til bruttonasjonalproduktet i 2018 var på 57 prosent. Andelen av den sysselsatte befolkningen som arbeider i disse næringene, var 47 prosent i 2017. Handelsnæringen sysselsatte da 1,2 millioner, transportsektoren 456 000, helse- og sosialsektoren 411 000, undervisning 375 000.

Omtrent tre fjerdedeler av Romanias utenrikshandel skjer med EU-land. De viktigste handelspartnerne for eksport er Tyskland (23 prosent i 2017), Italia (11 prosent) og Frankrike (7 prosent). Romania importerer mest fra Tyskland (20 prosent, Italia (10 prosent) og Ungarn (8 prosent). De viktigste eksportvarene i 2017 var maskiner og utstyr, motorkjøretøyer, tekstilprodukter og fottøy. De viktigste importvarene var maskiner og utstyr, motorkjøretøyer, olje.

Størst del både av vare- og persontransporten innenlands foregår på veiene. De har en variabel standard. Selv om det er bygd noen motorveistrekninger, er det langt fra å dekke behovet for viktige regionale gjennomgangsveier. I 2018 var det 823 km motorvei. Bilparken har vokst raskt etter 1989, og i 2017 var det 6 millioner personbiler.

En betydelig del av transportarbeidet skjer med jernbane. Den samlede lengden av jernbanenettet er 10 774 kilometer, hvorav 37 prosent er elektrifisert. 27 prosent av nettet har dobbeltspor. Flytrafikken spiller en mindre rolle for innenlandstrafikken. De to største flyselskapene er TAROM og lavprisselskapet BlueAir. Det er internasjonale lufthavner i blant annet Bucureşti, Constanţa, Timişoara, Iași og Cluj-Napoca.

Donau er en viktig transportåre for Romania, selv om den fryser til i harde vintrer, og trafikken gjennom deltaet vanskeliggjøres av silt. En kanal mellom Svartehavet og Donau ved Cernavodă som ble åpnet i 1984, unngår deltaet og forkorter transporttiden. De viktigste elvehavnene er Galaţi og Brăila. Romanias største havneby er Constanţa på svartehavskysten. Landet har et godt utbygd rørnett for transport av olje (3112 km) og gass (13 381 km).

Viktige turistmål er hovedstaden București, badestedene ved svartehavskysten (blant annet Mamaia og Eforie), Sør-Bukovina med berømte klosterkirker, Donaudeltaet, fjell- og dalstrøkene i Sør-Karpatene, byer i Transilvania (Brașov, Cluj-Napoca med flere). Antall utenlandske besøkende til Romania i 2017 var 10,9 millioner. Flest kom fra nabolandene Moldova, Bulgaria, Ungarn og Ukraina. Fra Vest-Europa kom det flest fra Tyskland og Italia. Også fra Israel og USA er det mange turister. Landet har nesten 8000 overnattingssteder med 344 000 sengeplasser. En fjerdedel av disse er ved svartehavskysten, en fjerdedel i hovedstaden og fylkeshovedstedene. De øvrige er fordelt på kursteder, fjellstrøk, Donaudeltaet og mindre steder. I de fleste kategoriene dominerer rumenere som gjester, men i de større byene er andelen overnattingsdøgn av utlendinger nesten 40 prosent.

• Romania
• Romanias befolkning
• Romanias historie til 1989
• Romanias samtidshistorie