Økonomi og næringsliv i Estland

Under sovjetperioden ble landets næringsliv integrert i det sentralstyrte sovjetiske med sosialistisk planøkonomi, statlig eiendomsrett over naturressursene og produksjonsmidlene, og hele produksjons- og eksportapparatet rettet mot det sovjetiske markedet.

Omstruktureringen begynte allerede mot slutten av 1980-årene og førte i første omgang til en betydelig nedgang i produksjonen; delvis på grunn av problemer med energi og råstoffer, samtidig som produktene var ukurante eller av dårlig kvalitet. Perioden like etter selvstendigheten i 1991 var preget av sterk økonomisk nedgang.

Siden 1995 har Estlands BNP blitt mer enn femdoblet, samtidig som landet har hatt lav arbeidsledighet og styrket handelsbalansen. Medlemskapet i EU i 2004 har vært viktig for den økonomiske utviklingen og ført til store utenlandske investeringer. Sverige og Finland er de to største investorene.

Primærnæringene bidrar med 2,8 prosent av landets BNP.

Den viktigste mineralforekomsten er oljeskifer i den nordøstlige delen av Estland, spesielt i fylkene Ida-Viru og Lääne-Viru. Vel 80 prosent av den oljeskiferen som utvinnes, brukes for å produsere elektrisitet. Andre innenlandske energikilder er torv og ved. De største torvområdene er i fylkene Pärnu, Tartu, Ida-Viru og Harju.

Europas største forekomster av fosforitt er ved byen Rakvere i fylket Lääne-Viru. Utvinningen av fosforitt startet i 1924 ved byen Mardu, 15 kilometer øst for Tallinn i fylket Harju. Virksomheten opphørte i 1991, spesielt på bakgrunn av forurensingen som utvinningen forårsaket.

Industrien står for 29,2 prosent av BNP. I 2021 økte industriproduksjonen med 7,1 prosent.

Under sovjetperioden ble den estiske industrien integrert i Sovjetunionens produksjon. Som et ledd i den planmessige russifiseringen ble det skapt en kunstig industri som var basert på råvare- og arbeidskraftimport fra de andre sovjetrepublikkene, og disse var på sin side også avtakere av det ferdige produktet. Mange av disse bedriftene har etter selvstendigheten likevel lyktes i å legge om produksjonen og finne nye produkter og markeder.

Industrien er konsentrert i nord og omfatter tekstilproduksjon, elektro- og mekanisk industri, elektronikk og informasjonsteknologi, treforedling, kjemisk industri og næringsmiddelindustri. Tekstilindustrien har sitt sentrum i Tallinn og Narva. I Tallinn og Tartu finnes det en betydelig elektroteknisk industri, samt en allsidig maskinindustri. Estland regnes som et av verdens mest digitaliserte samfunn. Landet har en stor IT-sektor. I 1990-årene var landets industri preget av utstrakt underleverandørvirksomhet til utenlandske selskaper, men etter 2000 har andelen av egen produksjon vært i vekst.

Cellulose- og papirfremstilling har gitt alvorlige miljøskader, og det krever store investeringer å bygge opp en ny industri som er miljømessig akseptabel. Treforedling og møbelindustri er voksende sektorer.

Skiferraffineriene produserer blant annet skifergass, brenselolje, smøreolje, bensin, koks og elektrisk kraft.

Okkupasjonen skar over Estlands lange tradisjoner som ferieland og førte til forurensing av kuranstalter og badestrender. Fremhjulpet av forbedrede kommunikasjoner og mange etableringer har turistnæringen vært i sterk vekst etter 1991. Ifølge FNs turismeorganisasjon (UNTWO) var det 6,1 millioner turister med minst en overnatting i Estland i 2019. På grunn av koronapandemien ble antallet i 2020 og 2021 redusert til 1,7 millioner og 1,3 millioner. Turismen tok seg opp i 2022, da det var 3,5 millioner turister som overnattet. Antallet turister som kom på dagsbesøk med cruiseskip i 2019 var 660 000. I 2020 og 2021 er det ikke registrert anløp av cruiseskip i Estland, mens det i 2022 var 172 000 personer som var på dagsbesøk. Regnet i antall turister til Estland er de to viktigste landene Finland og Tyskland. Deretter følger Latvia, Sverige, Norge og Danmark.

Hovedattraksjonen er den velbevarte hansastaden som utgjør gamlebyen i Tallinn. Tross sterk prisstigning er det fortsatt relativt rimelig å legge konferanser til Estland, eventuelt til de store fergene i cruisetrafikk til og fra Tallinn. Den store sangfestivalen som arrangeres i Tallinn (Tallinna Lauluväljak) hvert femte år i juli måned samler hundretusener fra inn- og utland. Stadig flere utnytter mulighetene for jakt (villsvin, rådyr og elg). De mange naturperlene har også skapt bekymring for en overbelastning av vegetasjon om turismen får altfor store dimensjoner. En stor del av de tilreisende er kulturelt interessert eller har familiebånd i landet.

I 2021 beløp den samlede eksporten seg til 29,056 milliarder amerikanske dollar. Importen var i 2021 på 29,234 milliarder amerikanske dollar. Estland hadde med dette et underskudd på handelsbalansen på 178 millioner amerikanske dollar.

Estlands eksport omfatter blant annet maskiner og elektrisk utstyr, næringsmidler, mineralolje, tømmer og møbler. I 2021 var de største eksportmarkedene Finland (12 prosent), USA og Latvia (begge 9 prosent), Sverige (8 prosent) og Russland (6 prosent).

Importen består blant annet av energi (olje, gass, kull), biler, kjemikalier, elektronikk, maskiner, tekstiler og næringsmidler. I 2021 var de viktigste markedene for Estlands import Russland (15 prosent), Finland (10 prosent), Tyskland (10,7 prosent), Latvia (7 prosent) og Litauen (6 prosent).

Med sin lange kystlinje var Estland gammel sjøfartsnasjon. Mange av de mindre havnene var helt eller delvis ute av bruk under sovjetokkupasjonen. Den viktigste havnebyen er Tallinn, med tre havner og størstedelen av den betydelige transitt-transporten, i første rekke til St. Petersburg og Pskov, i noen grad også til Riga. Bortsett fra innenlandsforbindelsene mellom fastlandet og øyene i vest går også den betydelige fergetrafikken hovedsakelig over Tallinn.

Jernbanenettet hadde i 2020 en total lengde på 1441 kilometer, hvorav 225 kilometer var elektrifisert. Godstransporten er prioritert på bekostning av passasjertransport, der busstrafikken dominerer. Det samlede veinettet er 89 382 kilometer (2022). I Estland er det 335 kilometer vannveier, som kan brukes hele året. Det tidligere statlige flyselskapet Estonian Air har kvittet seg med sovjetisk materiell og skiftet i 2016 navn til Nordica.

• Estlands befolkning
• Estland
• Estlands samtidshistorie
• mynt, mål og vekt i Estland

• CIA World Factbook: Estonia
• World Bank Data: Estonia
• Eurostat. Real GDP per capita
• Statistics Estonia
• The World Bank. New country classifications by income level: 2018-2019
• FAO. National Aquaculture Sector Overview
• Eurofish International Organisation: Estonia
• UNTWO eLibrary