Estland, Gamlebyen

Gamlebyen i Tallinn er en meget godt bevart hansaby som er ført opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. De to runde tårnene er kanontårn fra den gamle bymuren. I bakgrunnen spiret på St. Olaikirken. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Estland har vært medlem av EU siden 2004 og sluttet seg til eurosonen i 2011. Landet har en åpen økonomi og et meget liberalt økonomisk regime med lav inntektsskatt, lav bedriftsbeskatning og lavt avgiftsnivå.

Estlands bruttonasjonalprodukt (BNP) er på 38,1 milliarder amerikanske dollar (2022). I 2022 ble BNP redusert med 1,3 prosent, men i perioden 2012–2022 var økningen på 23 prosent. BNP per innbygger var 16 250 amerikanske dollar, mens gjennomsnittet for de 27 EU-landene var på 28 940 amerikanske dollar (2022). Både Latvia og Litauen hadde i 2022 et lavere BNP per innbygger enn Estland.

Arbeidsledigheten var 5,9 prosent, og inflasjonen var 19,4 prosent i 2022. Den offentlige gjelden var 23,0 prosent av BNP i 2020.

Estlands servicenæringer og industrisektor er vel utviklet, takket være store utenlandske investeringer. De viktigste økonomiske samarbeidspartnerne er EU, Sverige og Finland.

Historisk bakgrunn

Under sovjetperioden ble landets næringsliv integrert i det sentralstyrte sovjetiske med sosialistisk planøkonomi, statlig eiendomsrett over naturressursene og produksjonsmidlene, og hele produksjons- og eksportapparatet rettet mot det sovjetiske markedet.

Omstruktureringen begynte allerede mot slutten av 1980-årene og førte i første omgang til en betydelig nedgang i produksjonen; delvis på grunn av problemer med energi og råstoffer, samtidig som produktene var ukurante eller av dårlig kvalitet. Perioden like etter selvstendigheten i 1991 var preget av sterk økonomisk nedgang.

Siden 1995 har Estlands BNP blitt mer enn femdoblet, samtidig som landet har hatt lav arbeidsledighet og styrket handelsbalansen. Medlemskapet i EU i 2004 har vært viktig for den økonomiske utviklingen og ført til store utenlandske investeringer. Sverige og Finland er de to største investorene.

Primærnæringer

Primærnæringene bidrar med 2,8 prosent av landets BNP.

Jordbruk

Estland, øk. kart

Estland: Arealbruk.

Av /Store norske leksikon ※.

Jordsmonnet er stort sett lite fruktbart. Massive deportasjoner av selveiende bønder ryddet etter andre verdenskrig veien for en kollektivisering av jordbruket. Det kollektiviserte jordbruket var sterkt mekanisert og sysselsatte 12 prosent av yrkesbefolkningen i 1989. Etter selvstendigheten i 1991 og den endrete økonomiske politikken har den prosentvise andel av den yrkesaktive befolkningen som arbeider i jordbruket, blitt vesentlig redusert. Det samlede jordbruksarealet dekker 22,2 prosent av landets areal, mens det dyrkete arealet utgjør 14,9 prosent.

De viktigste jordbruksproduktene er bygg, rug, havre, poteter og grønnsaker. Av husdyrbestanden er storfe, griser, sauer, geiter og fjørfe viktig.

Skogbruk

Skog dekker 52,1 prosent av landets areal. Om lag 40 prosent av skogsarealet eies av staten, og rundt 70 prosent av skogsområdene utnyttes økonomisk. De viktigste tretypene er furu, bjørk og gran. Møbelindustrien har vært gjenstand for store utenlandsinvesteringer og -etableringer. Avvirket trevirke brukes fortsatt i stor grad til brensel. Det eksporteres tømmer, spesielt til Finland og Sverige.

Fiske

Havfiske drives i Østersjøen og Atlanterhavet. I 2022 fanget landets 2002 fiskefartøy i alt 71 231 tonn. Fisket i Østersjøen og Atlanterhavet utgjorde i 2022 henholdsvis 78 og 22 prosent av Estlands totale fangst. De viktigste fiskeartene i Østersjøen er brisling, abbor og sild. Landets viktigste fiskerihavn er Pärnu.

Ferskvannsfisket blir drevet i elvene og i innsjøene, først og fremst i den estiske delen av Peipussjøen. Fisket i denne innsjøen stod i 2022 for 90 prosent av det totale estiske ferskvannsfisket på 2172 tonn. Det foregår også ferskvannsfiske i innsjøen Võrtsjärv. Fiskeslagene i innsjøene er blant annet abbor, gjørs, krøkle, ål og brasme.

Oppdrett av fisk utgjorde i 2022 800 tonn, hvorav oppdrett av ørret utgjorde 678 tonn. Det drives også oppdrett av karpe og ål.

Mineraler, energi

Estland, øk. kart

Mineralforekomster og industri.

Av /Store norske leksikon ※.

Den viktigste mineralforekomsten er oljeskifer i den nordøstlige delen av Estland, spesielt i fylkene Ida-Viru og Lääne-Viru. Vel 80 prosent av den oljeskiferen som utvinnes, brukes for å produsere elektrisitet. Andre innenlandske energikilder er torv og ved. De største torvområdene er i fylkene Pärnu, Tartu, Ida-Viru og Harju.

Europas største forekomster av fosforitt er ved byen Rakvere i fylket Lääne-Viru. Utvinningen av fosforitt startet i 1924 ved byen Mardu, 15 kilometer øst for Tallinn i fylket Harju. Virksomheten opphørte i 1991, spesielt på bakgrunn av forurensingen som utvinningen forårsaket.

Energi

I 2021 var landets forbruk av primærenergi 200 petajoule (PJ), noe som per innbygger utgjorde 159 gigajoule (GJ). Det samlede energiforbruket har endret seg lite de siste tjue årene, men andelen fornybar energi (i hovedsak bioenergi) har økt fra 10 prosent i 2000 til 33 prosent i 2021. Oljeskifer er fremdeles den viktigste energikilden med en andel på rundt 60 prosent i 2021. Med egne forekomster av oljeskifer er Estland et av de landene i EU som er mest selvforsynt med energi.

I tillegg til egenprodusert oljeskifer har Estland gjennom flere år importert russisk naturgass gjennom en gassrørledning, men denne ble stengt i 2022 som følge av Estlands ønske om å redusere avhengigheten av Russland. Etterspørsel etter gass blir nå dekket med importert LNG.

Elektrisitetsforsyningen

Elektrisitetsforbruket per innbygger har økt fra 4 500 kWh i 2000 til 7 200 kWh i 2021. Oljeskifer dominerer også kraftmiksen, og hadde en andel på 59 prosent i 2021 mot 93 prosent i 2000. Oljeskifer blir etter hvert erstattet av fornybar energi, som utgjorde 40 prosent av kraftmiksen i 2021, der bioenergi alene bidro med 24 prosent. For å øke andelen fornybar energi er det lagt frem planer om utbygging av mer enn 1000 megawatt (MW) havvind i Rigabukta mellom Estland og Latvia.

Det estiske kraftnettet er tradisjonelt knyttet til nettsystemet BRELL (Belarus, Russland, Latvia og Litauen), men det anstrengte forholdet til Russland har aktualisert spørsmålet om landet, sammen med de andre baltiske landene, i stedet bør synkronisere sitt kraftnett med det europeiske nettsystemet gjennom en forbindelse til Polen.

Utslippet av klimagasser var 6,2 tonn CO₂ per innbygger (CO₂/cap) i 2021. Det er en nedgang fra 22,7 t CO₂/cap i 1990. Estland tar sikte på å oppnå klimanøytralitet i 2050, og har i den forbindelse satt som mål at 100 prosent av kraftproduksjonen skal være dekket med fornybar energi innen 2030.

Industri

Estland, vindmøllemuseum

Vindmøllemuseum på Estlands største øy, Saaremaa. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Industrien står for 29,2 prosent av BNP. I 2021 økte industriproduksjonen med 7,1 prosent.

Under sovjetperioden ble den estiske industrien integrert i Sovjetunionens produksjon. Som et ledd i den planmessige russifiseringen ble det skapt en kunstig industri som var basert på råvare- og arbeidskraftimport fra de andre sovjetrepublikkene, og disse var på sin side også avtakere av det ferdige produktet. Mange av disse bedriftene har etter selvstendigheten likevel lyktes i å legge om produksjonen og finne nye produkter og markeder.

Industrien er konsentrert i nord og omfatter tekstilproduksjon, elektro- og mekanisk industri, elektronikk og informasjonsteknologi, treforedling, kjemisk industri og næringsmiddelindustri. Tekstilindustrien har sitt sentrum i Tallinn og Narva. I Tallinn og Tartu finnes det en betydelig elektroteknisk industri, samt en allsidig maskinindustri. Estland regnes som et av verdens mest digitaliserte samfunn. Landet har en stor IT-sektor. I 1990-årene var landets industri preget av utstrakt underleverandørvirksomhet til utenlandske selskaper, men etter 2000 har andelen av egen produksjon vært i vekst.

Cellulose- og papirfremstilling har gitt alvorlige miljøskader, og det krever store investeringer å bygge opp en ny industri som er miljømessig akseptabel. Treforedling og møbelindustri er voksende sektorer.

Skiferraffineriene produserer blant annet skifergass, brenselolje, smøreolje, bensin, koks og elektrisk kraft.

Turisme

Okkupasjonen skar over Estlands lange tradisjoner som ferieland og førte til forurensing av kuranstalter og badestrender. Fremhjulpet av forbedrede kommunikasjoner og mange etableringer har turistnæringen vært i sterk vekst etter 1991. Ifølge FNs turismeorganisasjon (UNTWO) var det 6,1 millioner turister med minst en overnatting i Estland i 2019. På grunn av koronapandemien ble antallet i 2020 og 2021 redusert til 1,7 millioner og 1,3 millioner. Turismen tok seg opp i 2022, da det var 3,5 millioner turister som overnattet. Antallet turister som kom på dagsbesøk med cruiseskip i 2019 var 660 000. I 2020 og 2021 er det ikke registrert anløp av cruiseskip i Estland, mens det i 2022 var 172 000 personer som var på dagsbesøk. Regnet i antall turister til Estland er de to viktigste landene Finland og Tyskland. Deretter følger Latvia, Sverige, Norge og Danmark.

Hovedattraksjonen er den velbevarte hansastaden som utgjør gamlebyen i Tallinn. Tross sterk prisstigning er det fortsatt relativt rimelig å legge konferanser til Estland, eventuelt til de store fergene i cruisetrafikk til og fra Tallinn. Den store sangfestivalen som arrangeres i Tallinn (Tallinna Lauluväljak) hvert femte år i juli måned samler hundretusener fra inn- og utland. Stadig flere utnytter mulighetene for jakt (villsvin, rådyr og elg). De mange naturperlene har også skapt bekymring for en overbelastning av vegetasjon om turismen får altfor store dimensjoner. En stor del av de tilreisende er kulturelt interessert eller har familiebånd i landet.

Utenrikshandel

I 2021 beløp den samlede eksporten seg til 29,056 milliarder amerikanske dollar. Importen var i 2021 på 29,234 milliarder amerikanske dollar. Estland hadde med dette et underskudd på handelsbalansen på 178 millioner amerikanske dollar.

Estlands eksport omfatter blant annet maskiner og elektrisk utstyr, næringsmidler, mineralolje, tømmer og møbler. I 2021 var de største eksportmarkedene Finland (12 prosent), USA og Latvia (begge 9 prosent), Sverige (8 prosent) og Russland (6 prosent).

Importen består blant annet av energi (olje, gass, kull), biler, kjemikalier, elektronikk, maskiner, tekstiler og næringsmidler. I 2021 var de viktigste markedene for Estlands import Russland (15 prosent), Finland (10 prosent), Tyskland (10,7 prosent), Latvia (7 prosent) og Litauen (6 prosent).

Samferdsel

Med sin lange kystlinje var Estland gammel sjøfartsnasjon. Mange av de mindre havnene var helt eller delvis ute av bruk under sovjetokkupasjonen. Den viktigste havnebyen er Tallinn, med tre havner og størstedelen av den betydelige transitt-transporten, i første rekke til St. Petersburg og Pskov, i noen grad også til Riga. Bortsett fra innenlandsforbindelsene mellom fastlandet og øyene i vest går også den betydelige fergetrafikken hovedsakelig over Tallinn.

Jernbanenettet hadde i 2020 en total lengde på 1441 kilometer, hvorav 225 kilometer var elektrifisert. Godstransporten er prioritert på bekostning av passasjertransport, der busstrafikken dominerer. Det samlede veinettet er 89 382 kilometer (2022). I Estland er det 335 kilometer vannveier, som kan brukes hele året. Det tidligere statlige flyselskapet Estonian Air har kvittet seg med sovjetisk materiell og skiftet i 2016 navn til Nordica.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg